Sortsliste
Abrodd (F) (60)
Agurkurt m/blå blomster (E) (50)
Agurkurt m/hvite blomster (E) (50)
Alantrot (F) (180)
Amerikansk edelmynte (F) (75)
Anisisop, blå (F) (40)
Anisisop, "Liquorice White (F) (50)
Balsam (F) (75)
Basilikum: Flere sorter
Belladonna (F)
Bladkoriander (E)
Blodstorknebb (F) (20)
Blålusern /Alfalfa) (F)
Bronsefennikel (E) (80)
Chilipepper (E) (40)
Engsalvie (F) (40)
Estragon, russisk (F) (60)
Estragon, fransk (F) (50)
Estragon, tysk (F) (50)
Etasjeblomst, med rød blomster (F) (80)
Etasjeblomst, villsort med lyslilla bl. (F) (80)
Etasjeløk (F)
Gravmyrt (F)
Gresskarplanter
Gressløk, alm. (F)
Gressløk, sibirsk (F)
Gul gåseblom (F) (60)
Gulskjerm (F)
Gyllenlak (To) (40)
Hvitveis (Filtveis) (F) (20)
Hvitmalurt (F) (40)
Isop m/blå blomster (F) (40)
Isop m/rosa blomster (F) (40)
Isop m/hvite blomster (F) (40)
Ismalurt (F) (30)
Johannesurt (F) (40)
Jordbær "Alexandra" (tettvokst)
Jordbær m/rosa blomst
Jordbærmelde (E)
Kamille (E)
Kattemynte m/lilla blomst (F) (30)
Katteurt (Legekattemynte) (F) (40)
Kornblom (blå) (E) (40)
Kornvalmue (rød) (E) (40)
Kvann (To/F) (170)
Legebetonie (F)
Legeringblomst (E) (30)
Legesolhatt, gul (F)
Lungeurt (F) (30)
Løpstikke (F) (150)
Løvehale (F) (100)
Malurt, broketbladet (F) (70)
Mariatistel (E)
Marsfiol (F)
Myntesorter: Amerikansk edelmynte (F)
Myntesorter: Appelsinmynte (F) (30)
Myntesorter: Bowles mynte 
Myntesorter: Eau-de-cologne mynte (F)
Myntesorter: Eplemynte (F)
Myntesorter: Grønn mynte 
Myntesorter: Gullmynte (Ingefærmynte) (F)
Myntesorter: "Kretamynte" (F)
Myntesorter: Krusemynte (F)
Myntesorter: Pakistansk mynte (F) (30)
Myntesorter: Peppermynte (F)
Myntesorter: Poleimynte (F) (25)
Myntesorter: Sakhalinmynte (F)
Merian (E)
Mesterrot (F) (40)
Månedsjordbær (F)
Nellik: "Brennede Kjærlighet" (F) (80)
Myske (F) (15)
Oktoberbergknapp (F)
Oregano, alm. type (F) (30)
Oregano,
Pengeurt (To)
Pepperrot (F) (60)
Persillesorter: Italiensk kjempepersille (E)
Persillesorter: Kruspersille (E)
Pestrot (F) (15)
Plukksalat: "Royal Oakleaf"
Plukksalat: "Red Sails"
Piggeple (E)
Porselensveronika (F) (30)
Portlak (E)
Rabarbra: alm (F) (70)
Rabara: Flikrabarbara (F) (170)
Reinfann, krusbladet (F)
Revebjelle purpur (To) (80)
Revebjelle, gresk (To) (80)
Romersk kamille (F)
Rosenbønne (Slygende)
Rosmarin (E) (20)
Rucola salat (E)
Salvie (F) (40)
Sandmalurt (F) (30)
Santolina (ull-lavendel) (E)
Sibirkattemynte (F) (40)
Silkekongslys (To) (80)
Sitronmelisse (F) (30)
Solblom (A. montana) (F) (30)
Solblom (A. cham.) (F) (30)
Solsikke (E) (120)
Sommermalurt (Søtmalurt) (E) (100)
Sommermersar (E)
Spansk kjørvel (F) (60)
Stevia (E)
Strandvortemelk (F)
Svart knoppurt (F) (80)
Såpeurt, fylte blomster (F) (40)
Såpeurt, lav (F)
Tannverksplante (E) (20)
Timian: Hagetimian (F)
Timian: Sitrontimian (F)
Tomat: "Gemini"
Tomat: Goldita
Tomat: Gul pæretomat
Tomat: Druetomat
Tomat: Italiensk tomat
Tomat: Italiensk bifftomat
Tomat: "Oregon Spring" Busktomat
Tomat: "Verdens beste" (Gardener's Delight)
Tomat: Vill-tomat
Tusenfryd (F)
Valurt (F) (80)
Vendelrot (F) (80)
Vintermerian (F) (30)
Virginiatobakk (E)
Tid for urter/dyrkingstips
? Bruk vanlig blomsterjord
? Ikke så for tett
? De fleste urter trenger forkultur før utplanting. Noen urter som spirer sakte, som f.eks. persillefrø, kan gjerne settes på badegulvet en stund.
? Bruk store potter ved utplanting av flere urter sammen eller gi god plass i åkeren.
? Alle urter trives best ute. Dersom du skal ha urtene inne, er det viktig med godt lys. Plasser dem helst i et sørvendt vindu. Ellers strekker de seg etter sola og får lange og tynne stilker.
? Gjødsle av og til med blomstergjødsel for planter.
? Sørg for å høste toppene av urtene jevnlig – ellers blir de ”flaggstenger”.
? Ikke glem urtene dine. Plasser dem i nærheten av grillplass eller der du lager maten slik at du har dem for hånden. Skap gjerne et hyggelig miljø i urtehagen med hagelys og stol.

Basilikum (1-årig)
Basilikum går for å være urtenes konge. Det finnes flere typer basilikum – f.eks. sitronbasilikum, kanelbasilikum og thaibasilikum, som har en spesiell smak som egner seg best i enkelte asiatiske retter. De andre passer godt i tomatretter, pasta, pesto, salsa, fisk, svinekjøtt, grønnsaksretter, kjøttfarse, salater, ost og dressinger. Bør ikke tilsettes før mot slutten av tilberedningen.

Gamle urtebøker foreskriver basilikum for dem som sliter med melankoli, snue, vorter og fordøyelsesbesvær. Den skal også hindre vekst av sopp og bakterier. Egenskapene er lite dokumentert i dag. Men at basilikum inneholder mye antioksidanter er derimot tilfelle.

Dyrkingstips: Av basilikum-typene gir den vanlige storbladede spesielt god avling. Basilikum spirer lett og passer godt i potte. Så ikke for mange frø i hver potte som for ”butikkbasilikum” – spirene trenger mer plass for å trives. Foretrekker næringsrik, veldrenert til tørr jord og direkte sol. NB! Tåler ikke frost, vind og regn – flytt pottene til lunt og tørt sted.

Dill (1-årig)
Denne ”nasjonalurten” i Skandinavia kan bl.a. brukes til sylting, nypoteter, grillet kjøtt, skalldyr, egg, sild, gravlaks og annen fisk.

De gamle egypterne mente at dill har beroligende egenskaper, grekerne at den skulle helbrede hikke. I dag blir det hevdet at den skal være god for fordøyelsen.

Dyrkingstips: Lav bladdill uten blomster er mest frodig. Kan såes i flere omganger. Trives best med veldrenert, nøytral jord med mye sol.

Estragon (staude)
Fransk estragon fremhever smaken av andre ingredienser i en rett. Uunnværlig i bernaisesaus, og god til olje og eddik, grillet fisk, kylling, poteter, skalldyr, grønnsaker og urtesmør.

Estragon har et høyt innhold av antioksidanter.

Dyrkingstips: Av estragontypene er den russiske minst krevende å så selv. Fransk estragon bør en kjøpe stiklinger av.

Gressløk (staude)
Gressløk er god å bruke til fisk, i brødbakst, til kremoster, kryddersmør og eggerøre. Store stilker er flotte å bruke til pynt.

Dyrkingstips: Det finnes flere typer gressløk. Velg en kraftig og mer motstandsdyktig sort. Trives best med veldrenert jord og i halvskygge. Klippes ned etter blomstring.

Koriander (1-årig)
Har gjort sitt inntog hos oss samtidig med orientalsk mat. Elsket og hatet for sin smak – bitter, ganske sterk og litt gulrotaktig. Koriander er også i slekt med gulrot. Hakket frisk koriander er ypperlig å strø over f.eks. wok-retter og indisk mat. Korianderfrø brukes bl.a. som brødkrydder, i ris- og grønnsaksretter, kaker og desserter.

Skal virke regulerende på magesyren, hjelpe mot dårlig fordøyelse, samt ubehag og stinnhet i magen.

Dyrkingstips: Kan sås i flere omganger utover våren og sommeren. Hurtigvoksende.

Kamille (staude)
Har hvite prestekragelignende blomster som dufter godt. Flott til å dekorere for eksempel salater, men blir først og fremst brukt til te.

Kamillete skal være god for halsen. Inneholder aminosyren glycin som skal være et mildt beroligende middel. Allergikere, spesielt burotallergikere, bør være påpasselige med kamille.

Dyrkingstips: Frøene er svært små, og bør såes på et lite område, istedenfor i potte. Ellers kan det bli for mange skudd. Foretrekker veldrenert jord og mye sol.

Lavendel (overvintrer sør i landet)
Lavendel er både dekorativ og duftende, men har også andre bruksområder. Tørkede blomster inngår i den provencalske urteblandingen fines herbes. Også god til smakssetting av oljer, sukker og honning. Lavendelolje på hodeputen eller i badet er blitt brukt mot hodepine og søvnvansker. Lett beroligende middel. Tørket lavendel i pose holder møllen borte fra klesskapet.

Dyrkingstips: Lavendel er ikke enkel å få til gjennom såing hjemme. Kjøp den heller i potte. Bør stå på et solrikt og lunt sted ute.

Løpstikke (staude)
Denne urten både lukter og smaker sterkt – nesten litt kjøttbuljongaktig. Brukes med forsiktighet i f.eks. gryteretter, supper og kjøttkaker.

Skal virke rensende på blodet. I gamle dager fikk både folk og fe løpstikke for en skikkelig vårrengjøring. Blir også kalt kjærlighetsurt. Om det er noe i hold i at den skal gi fart på kjærlighetslivet, er høyst usikkert.

Dyrkingstips: Bør ikke stå inne i potter, men ute med god plass til å bre seg både over og under jorden. Foretrekker næringsrik, fuktig jord i sol eller skygge.

Mynte (staude)
Frisk mynte passer godt i te, drinker (f.eks. mojito), desserter, salater og til lammeretter.

Skal hjelpe mot kvalme og stimulere nervesystemet og fordøyelsen. Høyt antioksidant-nivå.

Dyrkingstips: Sprer seg lett og bør derfor såes i store potter, i plastbøtter som settes ned i jorden eller i et avgrenset felt. Trives i næringsrik, fuktig jord i sol eller halvskygge.

Oregano/Bergmynte (1-årig)
Oregano er pizzakrydder nummer én. Passer også godt i brød, kjøttdeig, svinekjøtt, grillet oksekjøtt og tomatretter. Ypperlig i tospann med basilikum.

Ifølge myten skal oregano ha blitt skapt av kjærlighetsgudinnen Afrodite. Den afrodisierende virkningen er heller tvilsom. Men sikkert er at oregano er den urten med det aller høyeste nivået av antioksidanter.

Dyrkingstips: Foretrekker veldrenert til tørr, nøytral til alkalisk jord og sol. Oregano er ellers voksevillig.

Persille (2-årig)
Bladpersille er mer aromatisk på smak enn kruspersille. Anvendelsesområdene er svært mange.

Å tygge persille skal gi frisk åndedrett og vakker ansiktsfarge, og det blir også sagt at den skal klarne tankene og gi bedre hukommelse. Skal også hjelpe mot fordøyelsesbesvær og anemi.

Dyrkingstips: Foretrekker næringsrik, veldrenert, nøytral til alkalisk jord i sol eller halvskygge.

Rosmarin (staude)
Svært anvendelig i de fleste kjøttretter, spesielt lam. Blomstene kan brukes til pynt.

Skal ha bakteriedrepende egenskaper. Høyt nivå av antioksidanter.

Dyrkingstips: Bør holdes jevnt fuktig. Tåler ikke frost, og må flyttes innendørs om høsten. Fjern gamle stilker og strantete skudd om våren.

Salvie (staude)
Urten med de store og ru bladene trives ikke sammen med andre urter i matretter. Men den er storartet alene sammen med fet fisk, svinekjøtt, kalvekjøtt, pølse, tomat og pasta.

Salvie skal hjelpe på fordøyelse av fet mat, stimulere blodomløpet, lindre halsbetennelse og astma, og dempe svetteproduksjonen. Mye antioksidanter.

Dyrkingstips: Foretrekker veldrenert til tørr, nøytral til alkalisk jord og et sted med sol. Skal ikke klippes ned om høsten. Erstatt plantene når de blir strantete og treaktige.

Sitronmelisse (staude)
Har en lett sitronsmak og er dekorativ. Kan brukes i salater, desserter, drinker eller til fiskeretter.

Nivået av antioksidanter er svært høyt. Sitronmelisse er blitt brukt mot søvnvansker, migrene, nedstemthet og depresjon.

Dyrkingstips: Foretrekker fuktig jord i sol eller halvskygge.

Timian (staude)
Det finnes flere sorter timian. Hagetimian er den med mest smak. Timian har - i likhet med salvie og rosmarin - en gjennomtrengende smak og bør brukes med forsiktighet. Bruksområdene er kylling, kjøtt og retter med ost, potetretter og supper. Sitrontimian er en bredbladet timian med lukt og smak av sitron. Den brukes på samme måte som vanlig timian, men passer spesielt bra til fisk- og eggeretter.

Timian er rik på antioksidanter. Inneholder stoffet tymol som skal være bakteriehemmende og stimulerende på blodsirkulasjonen. Sitrontimian skal i tillegg virke slimløsende. Timianfrø skal forbedre fordøyelsen og hjelpe mot mage- og luftsmerter og kvalme.

Dyrkingstips: Foretrekker veldrenert og solrik vokseplass. Trives godt i grus og sprekker i helleganger. Skjæres litt etter blomstring for å øke veksten.

Medisinplanter
Allerede for 5000 år siden begynte mennesket å bruke planter som krydder eller medisin. De første skriftrullene fra Egypt og Kina beskriver urter f. eks prydrabarbra, som helt til i dag har hatt medisinsk betydning. I løpet av disse flere tusen år gjennomgikk plantemedisinen store kulturelle høydepunkter men også nedturer. Spesielt i middelalderen ble plantene ofte forbundet med svart magi og heksekunst. Et godt eksempel for vranglære er signaturlæren av naturfilosofen og legen Paracelsus (1493-1541) som hadde til innhold at «Likt helbreder likt». Så skulle f.eks. planter med nyreformete blader hjelpe mot nyrelidelser og valnøtter, p.g.a. sine hjerneformede frø, brukes for alt som hadde med hodet å gjøre. Denne læren holdt seg i flere hundre år og visse rester finner vi ennå i noen urtebøker.

I dag står ikke plantemedisinen på slutten av en lang tradisjon men i en ny og lovende fase. Denne ble mulig med nye laborteknikker som kromatografi, fotometri osv. og ikke minst med en større helsebevissthet i befolkningen.

Mange av de tradisjonelle medisinplantene viste seg å ikke holde mål, de isolerte innholdsstoffene var enten uvirksomme eller til og med helseskadelige som f.eks. lungeurt. På den andre siden fant man til nå medisinsk ukjente planter f.eks. mot høysnue og forkjølelse. På jorda finnes det ca. 400000 plantearter og bare 10% av disse har blitt undersøkt m.h.t stoffinnholdet. Her ligger det store reserver og utfordringer med håp om å finne nye biologisk virksomme substanser.

Plantemedisin inneholder kjemiske stoffer akkurat som syntetiske legemiddel. En av fordelene i plantemedisiner er at man nesten alltid har med et slags kombinasjonspreparat å gjøre. Dette består av en blanding av bestemte stoffer som utfyller hverandre i virkningen eller gjør preparatet bedre fordragelig.

Beskrivelsen av plantene blir hovedsakelig gjort under farmasøytiske aspekter. Medisinplantene blir her sett på som en slags kjemisk fabrikk som produserer bestemte innholdsstoffer som igjen har bestemte virkninger i kroppen vår. Fytoterapi, d.v.s. bruk av legemiddel som har plantesubstanser som utgangspunkt, er ikke det motsatte av kjemoterapi. Begge støtter seg på de samme kjemiske virkningsprinsippene. Moderne fytoterapi er fri fra alle filosofiske aspekter og må sees rent naturvitenskapelig. Man må her skille fra antroposofi og homøopati selv om utgangsstoffene ofte er de samme.

Planteinnholdsstoffer
Medisinplanter blir delt inn etter sine hovedinnholdsstoffer.
Vi finner bl.a. følgende stoffgrupper:

Eteriske oljer
Bitterstoffer
Cumarin
Garvestoffer
Flavonoide
Saponine
Andre soffgrupper

Alle innholdsstoffgruppene har igjen bestemte virkninger til felles:



Eteriske oljer

Eteriske oljer består alltid av en genetisk bestemt blanding av opp til 500 forskjellige stoffer. Eteriske oljer løser seg ikke i vann, fordamper lett og har en aromatisk lukt.
Eteriske oljer blir tatt opp gjennom hud og slimhuder og blir etterpå fort fordelt i hele kroppen. Utskillelsen skjer gjennom nyrene, gallen eller luftveiene. Vi finner følgende virkninger og bruksområder blant eterisk-olje-planter:

  • utvortes mot kløe og reumatiske smerter
  • mot hevelser
  • virker positivt på fordøyelsen ved å stimulere sekresjonen i slimhuder
  • krampeløsende
  • mot hoste: stimulerer kjertelsekresjonen og fortynner dermed slimet; utløser reflektorisk hostetrangen for å få opp slimet
  • vanndrivende: direkte virkning på nyrene personer med nyreskader skal ikke bruke eteriske oljer!
  • stimulerer galleproduksjonen og galleavløpet
  • mot involdsmark
  • antibiotisk
  • svettehemmende
  • beroligende 
 

Bitterstoffer

Bitterstoffplanter blir utelukkende brukt p.g.a. sin intenst bitre smak som virker stimulerende på spytt-, mage- og gallesekresjon. Vi registrerer den bitre smaken bakerst på tungen (bitter ettersmak!) ved hjelp av bestemte sanseceller. Disse sender signaler til hjernen og påvirker reflektorisk magesaftsekresjonen. Bitterstoffer har derfor en positiv effekt på fordøyelsesprosessen og virker appetittvekkende. Typiske bitterstoffplanter er humle, malurt og gulsøte som delvis blir brukt i aperitiff og krydderlikører.
 


Cumarin

Cumarin er en stoffgruppe som er ansvarlig for den typiske høylukten som oppstår under tørkingsprosessen av gras. Bestemte cumarintyper ble tidligere brukt som lukt- og smakstilsetningsstoff i matvarer men er nå p.g.a. skadelige bivirkninger ikke i bruk lenger.
Furanocumariner har sterke fotosensibiliserende egenskaper på huden. I sollyset reagerer disse stoffene med nukleinsyren thymin og forhindrer dermed en avlesning og formering (mitose) av hud-DNA. Etter 7-12 timer fører dette til utslett og blemmer. Etter 2 døgn begynner en forsterket produksjon av stoffet melanin som fører til en indirekte bruningseffekt. Det samme fenomenet iakttar man når huden, før solbestråling, kommer i kontakt med selleriblader, Eau de Cologne eller timotei. Furanocumarine blir delvis brukt i behandling mot bestemte pigmentanomalier og psoriasis.
Som alle stoffer som har en direkte virkning på DNA-molekylet er en kreftfremkallende virkning ved høye doser ikke utelukket.
Planter med et visst cumarininnhold, som kvann, løpstikke, pastinakk o.s.v., blir i dag brukt som vanndrivende middel og for fordøyelsen.
 


Garvestoffer

Disse innholdsstoffene kan brukes til å garve dyrehud. I denne prosessen blir løselige proteiner i huden forandret til uløselige produkter.
Som farmasøytiske virkestoffer danner garvestoffer en koagulasjonsmembran i de øverste lagene i slimhuden og bindevevet. Utvortes virker derfor garvestoffer bakteriedrepende, sekresjonshemmende og uttørkende på hud og sår og motvirker betennelser. Garvestoffer blir derfor brukt i midler for sår, hemorroider og mot betennelser i munn og svelg. Innvortes virker garvestoffer mot diaré.
Resorpsjon av store doser kan føre til leverskade. Garvestoffer brukes derfor ikke lenger i behandling mot brannsår. Den folkemedisinske bruken i diabetesbehandlingen er å avvise.
Eksempel på planter med relativt høyt garvestoffinnhold er valnøttblader, eik og blåbær.
 



 

Flavonoide

Til nå har det blitt isolert mer enn 300 forskjellige flavonoider fra planteriket. Flavonoider er et vanlig stoff i plantestoffskiftet og spiller der en rolle i vern mot sopp- og virusinfeksjoner, i kontrollen av vekstprosesser, som filter mot skadelig UV-stråling og som fargestoff (som lokkemiddel for insekter).
Planter med et innhold av 0,5-3% flavoner betegnes som flavonoiddroger. (solblomst,tempeltre, bjørk, hyll..). Vi finner her krampeløsende og vann- og svettedrivende virkninger.
Bestemte flavonoider er hjertevirksomme og har en tettende effekt ved for høy kapillargjennomtrengelighet og forhindrer at blodet trenger inn i vevet. Disse stoffer finner anvendelse ved høyt blodtrykk, arteriosklerose og diabetes eller som mild hjertetonikum.
 



 

Saponine

Saponiner er et vanlig produkt i plantestoffskiftet. Saponiner skummer i vann og kan brukes til klesvask.
Biologisk virker saponiner veldig enhetlig. De er en sterk cellegift, oppløser de røde blodcellene (unntatt lakrisrot) og virker irriterende på slimhuden som fører til hoste- og nyserefleks. De fleste saponiner blir ikke resorbert i mage-tarmsystemet. Klinte (Agrostemma githago) derimot kommer inni blodsystemet og lammer det sentrale nervesystemet og åndedrettssenteret.
Bestemte saponiner, f eks. i primulaarter, har sterke antibiotiske virkninger mot sopp og bakterier.
Saponiner har en spesielt giftig virkning på fisk. Gjellene blir gjennomtrengelige for blodet og visse planter blir derfor brukt til fangst av fisk hos noen naturkulturer.
Saponiner øker løseligheten i andre stoffer som fører til bedre resorpsjon i tarmen. Dette er viktig hos grønnsaksplanter som f.eks. spinat og tomat. I tarmen kan andre saponiner igjen dra bestemte stoffer ut av blodsystemet. Hos nordamerikanske indianere ble derfor bestemt planter (Polygala senega) brukt mot slangebitt.
Saponiner blir i dag hovedsakelig brukt i hostemiddel og vanndrivende middel. Vi finner dem også i tannkrem, munnvann, sjampo eller som skummende middel i drikkevarer.
 


Andre stoffgrupper

Andre store stoffgrupper finner vi i hjertevirksomme planter og i den store alkaloid-gruppen. Disse plantene produserer delvis svært sterke stoffer som f.eks atropin, codein, morfin eller digitalisglykosider.
 



 

Virkestoffene er ofte konsentrert i bestemte plantedeler. De delene som blir brukt til tilberedelse av legemiddel kalles „droge".
Man atskiller følgende plantedeler:

     
    Flosblomster
    Foliumblader
    Herbaalle plantedeler unntatt røtter
    Radixrøtter
    Fructusfrukter
    Semenfrø
    Cortexbark
    BulbusLøk
     
Ved bruk av plantemedisin er det å anbefale at en kjøper drogen på apoteket eller som konsentrert ekstrakt på helsekostbutikker. Disse produktene er av høy og kontrollert kvalitet. Ferdige ekstrakter har den store fordelen å ha standardiserte innholdsstoffer og er alltid riktig dosert.
 

Man må ikke glemme at urter kan være sterktvirkende medisiner!

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE