Kroppens tilpasningsevne
Under trening reduseres kroppens overskudd. Dette kan betraktes som en nedbrytningsprosess som kroppen forsøker å forhindre ved å bygge opp igjen styrke og utholdenhet i de vev og funksjoner som rammes. For å forebygge at samme belastning medfører samme reduksjon ved en eventuell neste gang, bygger kroppen opp litt ekstra styrke/utholdenhet på toppen av tidligere nivå. Dette er en enkel skissering av kroppens adaptasjons-funksjon, dens evne til å tilpase seg økende belastning.

Den fysiologiske tilpasningsmekanismens kriterier for funksjon
Kroppens tilpasningsevne, adaptasjons-funksjon, vil alltid prøve å utføre sin funksjon, men det finnes likevel to hovedsaklige kriterier som bør nevnes:

Hvile
Ernæring

Uten mat og drikke, duger utøveren ikke
Fra ernæringen henter kroppen det den trenger av drivkraft og byggemateriale. Men for at kroppen skal få sjansen til å reparere, innhente og øke, er det ikke bare tilgangen på føde som avgjør om dette skjer eller ikke. Hvile er en faktor som er helt avgjørende for hvorvidt kroppen øker sin styrke/utholdenhet/muskelmasse/bedre sine trenbare evner.

Under trening bryter man ned. Under hvile bygger man opp. Riktig forhold mellom disse vil gi jevn økning, mens et feilaktig forhold vil kunne gi alt fra dårlig framgang til stagnasjon og tilbakegang.

Treningen er bare stimuliet. Det er ved hvile at restitusjon og økning kommer.

Når hviler kroppen?
Den beste hvilen får kroppen ved søvn. Da slapper den totalt av og er i ro. Deretter kommer den hviletiden hvor vi ligger, sitter eller oppholder oss i ro. Under aktivitet kan det også godt hende at kroppen, deler av kroppen, hvile. Det kommer an på hvor hard aktiviteten er i forhold til kroppens form. (Grad av styrke/utholdenhet/evner i forhold til påført aktivitet.)

Når aktiviteten blir langvarig eller/og hard nok, vil den påvirke kroppens tilpasningsevne ved at denne begynner å avta sin prosess. Dette skjer som følge av at belastningen fører til at kroppen ikke lenger hviler.

Blir aktiviteten hardere utover den som har fått tilpasningsevnen til å stagnere, vil nedbrytning og reduksjon starte, treningseffekt, og styrke og utholdenhet og trenbare evner vil reduseres og avta. Blir nedbrytningen stor, vil det kunne resultere i kraftig nedsatt form, samt smerter og belastningsskader

Du finner en god stilling, skrur på den rette
lyden inne i hodet ditt, og setter deg selv i
en dvaleliknende tilstand. Så begynner
ting å skje, både på det følelsesmessige
og på det fysiske planet.

I hvert fall hvis du mediterer regelmessig. Da kan du oppleve økt selverkjennelse og indre ro, samt at du mestrer stress bedre. Men også målbare funksjoner som hjerterytme, blodtrykk og hormonproduksjon påvirkes i positiv retning.

Hva er dette? Kan meditasjon rett og slett være
et alternativ til medisin eller behandling?

Forebyggende
Are Holen, utdannet psykolog og lege, ser det ikke
slik.

– Meditasjon er først og fremst en metode for selvutvikling og personlig vekst, mener han.

	En del teknikker fokuserer på kroppsstillinger mens andre legger konsentrasjonen til å regelrett avspenne seg og slappe av mest mulig. Der gjelder å stanse de automatiske tankene og la det bli stille i sinnet.

– Regelmessig meditasjon kan riktignok lindre en del symptomer. Kanskje kan det også fjerne enkelte lidelser, men dette er lite undersøkt.

– Den største helsegevinsten ligger trolig i forebyggelse av sykdom. Det er allment akseptert at visse meditasjonsteknikker kan bidra til mestring av stress og senking av blodtrykk, samt motarbeide uønskede virkninger av moderne livsstil, sier Holen.

Selv begynte Holen å meditere allerede som 17-åring. I 1966 startet han meditasjonsorganisasjonen Acem, som i dag er verdensomspennende.

Holen har blitt 58 år og er instituttleder og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin, med stressmedisinsk psykiatri som spesialområde.

Han har også studert sider ved meditasjon med vitenskapelige metoder. Men i første rekke anvender han sitt engasjement på opplæring og undervisning i meditasjon og prosess.

Acem-meditasjon
		Utføres skjermet for forstyrrelser, sittende med god støtte i korsryggen, og med lukkede øyne. Gjenta en sammensetning av meningsløse lyder (metodelyd) i tankene, uten å konsentrere deg spesielt. Lyden er nødvendig for å starte de riktige prosessene. Kroppens aktivitetsnivå går ned. Du vil falle i andre tanker og oppnå kroppslig og mental avspenning. Er du ute etter å oppnå bestemte virkninger, bør du meditere målrettet og regelmessig. Anbefalt «dose» er 30 minutter to ganger om dagen. Meditasjon kan læres på kvelds- eller helgekurs. Mer enn 50 000 nordmenn har lært Acem-metoden, som har blitt en stor eksportvare, til og med til India.

Til refleksjon og ettertanke

– Jeg har meditert daglig hele mitt voksne liv, og vet jo ikke hvordan tilværelsen ville arte seg uten. Meditasjonen har hatt forskjellig betydning for meg i ulike livsfaser. Nå som jeg er eldre har jeg stor nytte av meditasjon som rekreasjon. Jeg blir fortere trett enn før, men henter meg inn igjen ved hjelp av meditasjon.

For Holen har meditasjon alltid vært en viktig kilde til refleksjon, ettertanke og selvforståelse.

- Den bringer inn dybde i tilværelsen og får meg til å se både meg sjøl og andre i et annet lys. Dessuten kan jeg skrive under på at meditasjon over lang tid gir et behagelig lavt blodtrykk. Jeg har lavere blodtrykk nå enn da jeg var student, framholder Holen.

Meningsløs lyd

Det fins mange retninger og teknikker innenfor meditasjon. Noen av dem er forankret i religiøse eller kulturelle livsanskuelser. Andre er nøytrale.

– Ikke alle metoder er like effektive, mener Holen.

– De fleste meditasjonsformer bygger på konsentrasjon. Dessuten forutsetter de ofte at man arbeider ut fra et semantisk innhold, altså på meningsplanet.

– I Acem er vårt standpunkt at innsikt forutsetter stor grad av nøytralitet. Ellers vil følelser, savn og ubevisste forestillinger lett åpne for irrasjonalitet og tilslutning til dogmer, persondyrkelse eller mer livsfjernt svermeri. Acem-metoden bygger heller ikke på konsentrasjon. Man gjentar en meningsløs lyd i tankene. Den utløser reflekser i sentralnervesystemet, som leder til avspenning.

Forskning siden 1719

Den eldste vitenskapelige publikasjon om meditasjon er datert 1719. I databasen for psykologisk faglitteratur, PsychInfo, har det siden begynnelsen av 1980-tallet hvert år dukket opp mellom 50 og 60 publikasjoner om temaet.

Samtidig finnes en flora av bøker og blader med forestillinger som antakelig hører mest hjemme i kategorien tro og overtro. Dyptgående forskning på fenomenet har det imidlertid ikke vært så mye av.

– I medisin får ny teknologi og nye medikamenter størst oppmerksomhet. Det er innenfor disse områdene vi finner de store kommersielle interessene. Noen områder er vanskeligere å kommersialisere. Da blir de heller ikke så lett satsingsområder for forskning. Dette er en av forklaringene på hvorfor det fokuseres lite på sammenhengen mellom meditasjon og helse.

Hva skjer i hjernen?

I samarbeid med kolleger i Oslo og Bergen driver Holen nå et lite prosjekt for å finne ut hva som skjer i hjernen under meditasjon:

– I forhold til lydoppfattelse er hjernen delt i en språklig-semantisk del og en lyddel som oppfatter musikk, fuglekvitter, fossedur og lignende. Ved hjelp av magnetisk resonans-bilder har vi påvist tydelig aktivitet i områder av den ikke-semantiske lyddelen under Acem-meditasjon.

– Områdene har sentral tilknytning til regulering av følelser og psykosomatiske funksjoner. Akkurat hva som skjer, hvorfor det skjer, og betydningen av at det skjer, er fremdeles ukjent. Men vi er på sporet av noe.

Bedre skyttere

Holen er også veileder for hjertespesialist og idrettslege Erik Ekker Solberg i Oslo, som er i ferd med å avslutte en doktoravhandling om fysiologiske forandringer ved meditasjon.

Så langt har Solberg funnet indikasjoner på at Acem-meditasjon påvirker både presisjonsatferd og sentrale kroppsfunksjoner. Konkurranseskyttere som lærte å meditere, skjøt bedre etter seks måneder med regelmessig meditasjon enn de som ikke hadde lært metoden.

Resultatene var knyttet til hvor avslappet skytterne kjente seg. Studien viser at meditasjon innvirker på melatonin-nivå, pulsfrekvens, melkesyre, blodtrykk og immunforsvar.

Melatonin er et hormon som produseres i hjernen og påvirker våkenhet, søvn og stemningsleie. Solberg har funnet at melatonin-nivået synker under meditasjon, men øker i tida etter. Dette kan forklare hvorfor søvnfunksjonen forbedres hos dem som mediterer regelmessig. Studiene viser at hjerterytmen går ned under meditasjon.

Senker høyt blodtrykk

– Avspenningsprosessen, målt som fall i hjerterytmen, fortsetter de første timene etter at meditasjonen er avsluttet. Dette kan være indikasjon på at meditasjon normaliserer svingninger i hjerterytmen, sier Ekker Solberg.

Videre viser studiene hans at meditasjon kan være gunstig for å senke høyt blodtrykk, nedbryte melkesyre raskere, og redusere svekkelse på immunforsvaret under hard trening.

Ett mål var å finne ut om meditasjon kan øke evnen til fysisk trening uten tilsvarende risiko for helseplager. Så langt er konklusjonen at på noen områder ser dette ut til å være tilfelle.

Dårlig grunnlag og hard trening = lang hviletid og stor fare for overtrening

For en utøver med svært godt treningsgrunnlag, vil kanskje bare noen dagers hvile etter en hard økt føre fram til en helt uthvilt muskel. Utøvere som ikke har et bra treningsgrunnlag, vil med hard trening raskt komme opp i en nødvendig påfølgende hvileperiode på alt fra en uke til over tre. De fleste påfører neste trening før det, og dermed er overtrening og null framgang et faktum.  

	JOSTEIN ØDEGÅRDEN.

Se på de største kroppsbyggerne

Naturlig nok er det de kroppsbyggerne som har det beste treningsgrunnlaget før de starter med knallhard og tung styrketrening, som øker mest og blir størst. Jostein Ødegaarden forteller meg at han drev mye med skigåing og fysisk aktivitet i ungdomstiden og før han begynte med kroppsbygging. Han kan også fortelle at Tommi Thorvildsen drev svært aktivt med trampoline før han satte i gang med kroppsbygging. Han ble faktisk Norgesmester! La oss heller ikke glemme svenske Andreas Chaling. Han drev med kampsport før kroppsbyggingen. Han fortalte på et seminar han holdt, at det var ikke de som trente hardest som økte mest, men de som trenet smartest; det er erfaringenes sanne språk. Dorian Yates. Han drev med karate og trente regelmessig fra han var seksten år og utover. Kroppsbygging begynte han med når han var 21 år gammel. Da hadde han et fantastisk godt grunnlag for å kunne trene og øke slik han gjorde.

	TRENER DU REGELMESSIG ER SOFAEN DINH VENN. Er du på sofaen hele tiden, kan den bli et risikalbelt sted å være. En ting er å ligge på sofaen fordi du vil, en helt annen ting er å ligge på sofaen fordi du må.

Det vil påløpe minimum 10 døgn hvile før muskelen igjen blir positiv (god nok hvile), lett og treningsvillig (nødvendig hviletid vil variere utfra grad av overbelastning), etter en økt som førte til at muskelen ble negativ, tung (overtrent) og svekket. Den har kun fått igjen sin positive funksjon på toppen av formtoppen.

Fortsettes hvilen vil formtoppen gradvis trekke seg tilbake. Dette skjer samtidig med at muskulaturen bygger opp sitt treningsgrunnlag. Denne oppbyggingen er det grunn til å tro er stabil og lik uansett hvordan man trener og uansett hvor man er i forhold til formtoppen sin. Kriteriet for at oppbygging skal finne sted, er at muskulaturen er positiv med overskudd.

Man vet at muskulaturen fortsatt har formtoppen inne og er påvirket av trening som den tilpasser seg til når man sitter helt i ro, ved at styrke og størrelse i muskulaturen ikke forsvinner. Er man i ro ved hvile og muskulaturen raskt begynner å miste sin styrke og størrelse, da vet man at muskelen er helt uthvilt og trenger mer belastning for å øke. Har man derimot inne treningseffekt og gjerne også formtopp, vil man ved hvile ikke miste verken styrke eller størrelse. Tvert i mot, dette vil gradvis øke.

Bindevevet vil ved hvile maks. trenge syv dager hvile før det er helt uthvilt. Det betyr at man ved en overtrening av en muskel gjerne kan hvile denne i 10 dager og sitte igjen med en styrkeøkning og forbredring av muskelytelsen/størrelsen. Men bindevevet vil bare kunne være med på økningen opptil den første uken. Deretter vil toppen være nådd og den videre hvilen, inaktiviteten, vil medføre at bindevevet begynner å tape sin styrke og utholdenhet (slitestyrke = bindevevet er musklenes tauverk og kraftoverføringsstag). Lange hvileperioder er derfor ikke tilrådelig. Når man påbegynner treningen igjen etter et lant opphold fra overtrening, vil ikke bindevevet være sterkt nok til å ta fatt på den tidligere vante treningsmengden. Det vil raskt kunne oppstå treningsverk, sårhet, stivhet, ømhet og belastningsskader.