Følelsene våre danner den virkeligheten som vi opplever; de er oss. Følelsene kan betraktes som det som motiverer mennesket, og man kan også si at følelser er budbringere fra underbevisstheten til bevisstheten. Underbevisstheten består blant annet av driftene, som er menneskets medfødte målsetninger; disse gjør at mennesket instinktivt ønsker:

- Grunnleggende fysiologiske behov som mat, drikke, kvitte seg med avfallsstoffer, fysisk velvære
- Stimulering, seksualitet, aktivitet, utforskning
- Trygghet og sikkerhet
- Kjærlighet og tilhørighet
- Selvaktelse
- Selvaktualisering

Følelsene prøver hele tiden å styre oss
Vi som mennesker opplever disse ønskene gjennom følelsene våre. Underbevisstheten kan via følelsene både belønne og straffe oss; klarer vi å følge driftene våre og oppfylle dem, gir det oss positive følelser som velbehag, lykke og glede- selvfølelsen er positiv og føles god. Disse positive følelsene motiverer til videre innsats for å oppleve enda mer nytelse; Det er en grunnleggende drift i mennesket å søke nytelse og unngå smerte. Men mislykkes vi med å oppfylle driftene våre, straffes vi med negative følelser; vi opplever smerte, skuffelse, depresjon osv. Selvfølelsen blir negativ. Denne tilstanden er svært ubehagelig og således en sterk motivasjon til å forandre på livssituasjonen sin. Klarer man å begynne å bevege seg i retning av hvor driftene ønsker å sende oss, vil ubehaget avta. Man kan si at mennesket er slave under følelsene og driftene, som i stor grad styrer livet vårt etter sine fastsatte målsetninger. Følelser kan være både uforutsigbare og ukontrollerbare, og er ikke noe vi bevisst kan kontrollere.

Når det gjelder trening finnes det flere følelser som forteller oss hvordan kroppen har det og hva den vil. For utøveren er det viktig å kunne forstå disse og ta hensyn til dem. Når kroppen føles helt fin og smertefri, forteller følelsene våre at alt er i orden, når vi føler oss fulle av energi og tiltakslyst, forteller kroppen at den er uthvilt og vil røre på seg, og når vi føler smerte forteller det oss at noe er galt og skadelig for kroppen. Ved riktig trening føler man seg uthvilt, mens man ved for hard trening føler seg sliten, trett og uopplagt.

Lytt til kroppen
For utøveren er det viktig å kunne tolke, forstå og følge disse følelsene, da de \"forteller\" hvordan kroppen svarer på treningen. Trosser man for eksempel smertesignalene, vil dette medføre skader, dårlig eller ingen framgang og dårligere form.

Den grunnleggende funksjonen til følelser er å være motivatorer, som ved å belønne/straffe styrer den enkelte til å gjøre det som organismen vil. Vi kan grovt dele alle følelser inn i to hovedgrupper:

- Nytelse
- Smerte

Når vi oppnår og klarer å tilfredstille organismens krav, blir vi belønnet med nytelse og samtidig positivt motivert til å fortsette i samme mønster for å oppnå enda mer av de gode følelsene. Dersom vi ikke klarer å oppfylle organismens ønsker, blir vi straffet med smerte, som samtidig er en sterk motivator til å komme ut av situasjonen vi befinner oss i. Både smerte og nytelse er motivatorer som virker i samme retning; å styre mennesket mot å overleve, vinne og formere seg.

De gode følelsene
Glede, nytelse, kommer når mennesket oppfyller og tilfredstiller sine ønsker, behov og drifter.
Trygghet og ro, kommer som belønning og resultat når mennesket oppfyller og tilfredstiller sine ønsker, behov, impulser og drifter.
Stolthet, er sterk lykke over å ha oppnådd tilfredstillelse av driftene og impulsene. Det kan være stolthet over å være flink og ha oppnådd en imponerende prestasjon. Dette fører til at individet får høyere anseelse, status, aksept og respekt. Dette igjen gir individet trygghet, ro og positive følelser.
De vonde følelsene
- Smerte, ubehag, kommer når mennesket ikke klarer å oppfylle og tilfredstille sine medfødte ønsker, behov og drifter. En av våre iboende drifter er å vinne, og det å tape blir således i strid med en drift, noe som vil føre til negative og vonde følelser. Det å tape kan ha mange betydninger; For eksempel er det et tap å miste noen man er glad i. Smerte og ubehag er også et varselsignal om at noe er galt og skadelig for organismen. Dette viser seg ved at kroppen gir oss smerte når vi utsetter den for noe som gjør skade på vev og funksjoner.
- Uro og nervøsitet, oppstår på bakgrunn av utrygghet, enten som følge av en ytre fare eller på grunn av at man ikke klarer å tilfredstille sine behov, drifter og impulser.
- Redsel, angst og frykt, kommer som følge av utrygghet og opplevelse av fare. Redselen kan for den enkelte være knyttet til hva som helst.
- Depresjon, følelse av nedstemthet, tretthet og håpløshet, oppstår som følge av at man har problemer som man er overbevist om ikke kan løses eller bedres.

Følelsene og tankene våre påvirker hverandre i et tett samspill, og av den grunn vil følelser oppstå som følge av tanker, og tanker av følelser. Det er vanskelig å ta for seg følelseslivet uten å komme i kontakt med den kognitive, bevisste og viljestyrte delen av menneskets psykiske oppbygging. Vi skal se litt nærmere på tanker og hukommelse og selvoppfattelse:

Alle mennesker bedømmer seg selv og sammenligner seg opp mot andre. Dette er en del av menneskets konkurransedrift. Så lenge individet gjennom persepsjon mottar sanseinntrykk som viser at dets verdi, handlinger og prestasjoner er gode nok, eller bedre enn andres, vil tankene utfra dette være positive. Dette fører til positive og gode følelser. Dersom individet oppfatter seg selv som ikke akseptert, mindreverdig og med handlinger og prestasjoner som er for dårlige, fører dette til negative tanker som igjen fører til negative og vonde følelser.

- Kontroll og selvtillit, er tankebaserte og erfaringsmessige minner som er individets tiltro til egen mestringsevne generelt eller/og i en gitt situasjon. Når individet har tro- og vet at situasjon vil mestres, oppstår det trygghet og ro.
- Selvbilde, selvfølelse, selvoppfatning, dette er alle beskrivelser av de tankene et individ har om seg selv. Mange blander feilaktig selvtillit og selvfølelse, som er to forskjellige tankebaner, men som er relaterte. At uttrykket selvfølelse brukes, viser hvor nært knyttet tanke og følelse er. Egentlig finnes det ingen selvfølelse, men kun en tankemessig selvoppfatning, et mentalt bilde av en selv, som igjen vil føre til en underliggende sinnsstemning og følelse. Positiv selvoppfatning- positiv selvfølelse, negativ selvoppfatning- negativ selvfølelse.
- Erkjennelse av makt, gir ego trygghet og ro, i den viten at omgivelsene er under kontroll. Gjennom dominans mestrer individet miljøet, og er således trygg på å kunne tilfredstille alle sine egne drifter og behov. Makt betyr å kunne oppfylle alle sine ønsker og behov utfra viljestyrt kontroll.

Hva er psykisk styrke?
Med psykisk styrke mener man i hvilken grad individet er i stand til å mestre, takle og motstå psykiske påkjenninger.

Hva er psykisk påkjenning?
En psykisk påkjenning er enhver situasjon eller opplevelse som for individet er truende og innebærer risiko. Primært dreier det seg om i hvilken grad individet opplever redsel. Sekundært i hvilken grad individet kan mestre, takle og motstå redsel. Et individ sin opplevelse av redsel er et blandingsprodukt av arv og oppvekst. I første omgang kan en si at hver enkelt er født med forskjellige innstillinger; noen opplever- og har lite redsel, mens andre har mye. Utfra dette vil en spesifikk risiko være større og tøffere for den redde å overvinne, enn for den uredde. Men gjennom oppveksten vil begge disse individene kunne overvinne redsel ved å \"presse\" seg gjennom risiko og frykt til det punkt hvor mestringsevnen råder, handlingen eller situasjonen er blitt til en vane, og redselen reduseres og forsvinner. På dette punktet er individets tro på egen mestringsevne og positivt utfall grunnfestet.

Redsel
Angst, frykt, bekymring og uro er alle beskrivende ord for en følelse: Redsel. Vi kjenner alle den defensive følelsen som prøver å styre oss til å unngå og flykte, og som gir oss tvil og forteller oss at vi står overfor noe vi ikke er i stand til å mestre, noe som vil ydmyke oss, skade oss, eller i verste fall drepe oss. Denne redselen vil være en primær faktor til at individet overlever i farlige situasjoner hvor risikoen for alvorlig skade og død er tilstede. Men mennesket møter også redsel når det står overfor faren til å bli ydmyket sosialt, noe en ser når folk er redde for å holde taler eller framheve seg i sosial sammenheng, redde for å \"drite seg ut\". Det som skjer, er at denne ydmykelsen skader individets ego, dets selvforståelse og sosiale posisjon og forankring, noe som vil medføre en lavere selvfølelse- et mindre positivt eller mer negativt selvbilde. Derfor er redselen for situasjoner som kan føre til ydmykelse, skade og død reell og tjener individet på en positiv måte. Men redselen har flere sider, som ikke tjener individet, men flokkens. Dette er et faktum som ikke så ofte omtales, men som kjent er frykt en langt mer effektiv måte å dominere et folk på, enn ved tillit. Individet har respekt for lederen og føler redsel ved tanken på å trosse denne. Resultatet er underkastelse. Derfor kan en betrakte sosial redsel som et produkt av flokkens rangordning. Men det finnes også en sykelig side av redsel. Denne finner vi hos mennesker som kommer i konflikt med egne impulser, drifter, ønsker og tanker, noe som i seg selv produserer redsel. Individet kan da havne i en situasjon med redsel som vedvarer, noe som ruinerer livskvaliteten og medfører en rekke problemer. Skremmende opplevelser eksisterer i hukommelsen, og med tid og gjentatte negative tanker omkring disse, kan det oppstå fobier. Fobier kan også oppstå som metaforer for ubevisste angstskapende situasjoner og opplevelser. En retter redselen sin mot et objekt eller en situasjon.

Redselen er en primær faktor når det gjelder i hvilken grad vi har psykisk styrke, da den som beskrevet fungerer som en bremse på vår handlekraft og tapper oss for krefter. Lite eller ingen redsel, generelt sett, gir det beste fundamentet for å etterhvert oppnå større handlekraft og frihet. Mye generell redsel gir et dårlig fundament å bygge videre på.

Selvfølelse
Selve rangeringsmekanismen ligger i individets selvfølelse, som gir den egenverdi og handlekraft som individet i forhold til flokken får. Selvfølelse er en viktig del av psykisk styrke. En positiv selvfølelse betyr at individet har selvrespekt og liker seg selv, noe som gir indre ro og overskudd, tro på seg selv og fremtiden, noe som igjen gir handlekraft og lite indre motstand. Individet motiveres og drives av positive følelser, og har opplevelse av å være vinner i forhold til flokken. En negativ selvfølelse fører til predisponering for liten handlekraft, da individet mangler tro på seg selv, sin handlekraft og verdi. Negativt selvbilde er i seg selv opphav til redsel, og fører til negativt tankegods og indre konflikter som tapper individet for krefter og energi, og gir dårlig grunlag for positiv utvikling. En negativ selvfølelse fører til et kritisk syn på seg selv. Hva som former en person sitt selvbilde er igjen en kombinasjon av arv, oppvekst og miljø. I første rekke blir barnet født inn i verden med visse innstillinger, som predisponerer for dets utvikling av selvfølelsen. Gjennom oppveksten og miljøet har individet en indre følelse av sin verdi i forhold til andre. Denne verdien regnes gjennom alt som gir stolthet, ære og trygghet, og er således menneskets konkurransedrifts-følelse, som er det som predisponerer for den sosiale posisjonen i flokkens rangordning som det enkelte individ har muligheten til å oppnå. Jo høyere selvfølelse, jo større frihet, jo større frihet, jo større handlekraft og tro på egne evner.

Opplevelse av risiko
En annen side av psykisk styrke, er opplevelse av risiko. Denne vil være formet utfra en rekke forskjellige faktorer og individuelle innstillinger, opplevelser og oppfatninger hos den enkelte. I hvilken grad en føler redsel for det ukjente, i hvilken grad en stoler på at utstyr fungerer som det skal, eller i hvilken grad en stoler på hva andre sier. I denne kategorien flettes individetes grad av redsel, selvfølelse og alle andre deler av personligheten inn. Tidligere minner og fortolkninger av disse, tro, opplæring, fordommer osv. Hvis risikoen ikke oppleves som risiko i det hele tatt, vil det ikke oppstå redsel. Hvis reell risiko for tap av liv ikke oppfattes som risikofylt, er det livsfarlig og vil kunne medføre at individet ikke takler, og overlever sitt miljø. Uten risikooppfatning blir trygghetsfølelsen falsk. For høy risikooppfatning medfører at risikooppfatningen blir falsk.

Å motstå redsel
Disiplin. Selvkontroll. Dette er også egenskaper som er blanding av arv og miljø. Fra fødselen av har hvert individ et anlegg som gir en viss innstilling når det gjelder selvdisiplin. Denne vil også være predisponerende, og god disiplin vil kunne gi god kontroll og evne til å følge sine målsetninger uten å gi etter når følelsene går imot. Dårlig selvkontroll gir dårlig kontroll, og gjør at individet i mindre grad klarer å følge sine bevisste tanker og egne målsetninger, men heller adlyder og følger de følelsene som måtte oppstå. Svært dårlig selvkontroll kan ha et sykelig opphav, lav impulskontroll, og er da et av kjennetegnene hos mennesker som lider av psykopati, og er således en egosvakhet som kan skape store vansker for den det gjelder. Selvdisiplin kan trenes opp ved å fastsette en enkel, men tøff regel for seg selv:

- Når en bestemmelse er tatt, er den tatt. Punktum.

Etterhvert vil denne bestemmelsen bli en del av ens væremåte, og troen og sikkerheten på at en vil følge dette prinsippet, vil føre til at selvkontrollen blir bedre.

Trening av psykisk styrke
Den psykiske styrken kan trenes opp uavhengig av hvor den arvelige faktoren har plassert et individ sine mentale innstillinger i utgangspunktet. For å gjøre dette må individet trosse sin egen redsel og møte risiko og fare gjennom gjennom forskjellige handlinger og opplevelser. Dette må individet fortsette å gjøre, noe som etterhvert- og gradvis vil føre til en reduksjon av redselen, samtidig som tro på egen mestringsevne, mot, selvtillit og mestringsevne vokser.

Den enkelte kan sette opp en liste over ting som oppleves som skremmende og truende, og deretter begynne på et lavt nivå og arbeide seg oppover. I begynnelsen vil redselen være der, og kanskje til og med bli verre, før den etterhvert vil begynne å slippe taket. Etterhvert som en finner tryggheten innenfor den situasjonen eller aktiviteten som en i øyeblikket holder på med, kan en avansere til neste nivå, som da vil representere den samme redselen og usikkerheten igjen.

Tro
Troen er en fundamental hjørnestein i et individ sin psykiske styrke. Tro på seg selv, tro på fremtiden, tro på livet osv. Det er ikke for ingenting at de religionene som i dag eksisterer, finnes. De kan alle oppfattes som trygghetsskapende og som psykologisk støtte, som hjelper individet å møte- og overvinne redsel. I troen på noe større og godt som innvirker- og hjelper individet i dets kamp i livet, oppnås større styrke og mot. Boksere er utøvere som gjennom sin konkurransevirksomhet møter store, personlige utfordringer som innebærer risiko for både skade, død og sosial ydmykelse. De høye kravene- og innholdet av usikkerhet og tilfeldigheter gjør at bokseren trenger en sterk tro på egne ferdigheter og kampens utfall. Hvor typisk er det ikke å høre boksere snakke om sin sterke gudstro. Evander Holyfield, verdensmester i profesjonell tungveksboksing, holder fordrag om Gud og sin tro, synger gospel og ber foran sine kamper. Mike Tyson, tidligere verdensmester i tungvektsboksing og navnsetter på en hel æra, konverterer til Islam i fengselet, hvor han står overfor sin største livskrise, og snakker om å bli verdensmester igjen hvis Gud vil. George Foreman, tidligere verdensmester i tungvektsboksing, er utdannet prest og taler foran sin egen menighet. Cassius Clay, tidligere verdensmester i tungvektsboksing og kanskje verdens mest berømte bokser gjennom historien, konverterer til Islam og bytter navn til Muhammed Ali, og snakker om sin religiøse tro. I møte med usikkerhet og redsel og ukontrollerbare tilfeldigheter, kommer behovet for tro til syne.

Å vinne
Å vinne innebærer å oppnå alle de tingene som ligger i våre impulser, drifter og ønsker. Når vi oppnår disse, får vi gode følelser, som igjen gir positive tanker omkring en selv og livet. Å vinne representerer menneskets ønskelige utfall av konkurransedriften. Når vi vinner, viser vi oss selv og omverdenen at vi er flinke, vi viser vår verdi, og utfra dette entrer vi en positiv sirkel der selvfølelsen øker, selvtilliten øker, troen øker, handlekraften øker, og vi opplever gode følelser som glede og lykke, som innebærer nytelse. Vi får frihet og mulighet til utfoldelse og videre vekst; vinne mer. Blant mennesker eksisterer konkurransen på alle plan; det er innenfor karriere, familie, venner, valg av bil, båt, klær, gjøre de riktige tingene, løpe raskest, skyte best osv. Til og med i den daglige dialogen mellom mennesker er det en konstant informasjonsutveksling, hvor motivet er å finne ut av andres sosiale verdi i felleskapet, samtidig som individer gjennom skryt søker å kjempe seg til en høyere anseelse i andres øyne.

Evne til å takle stress
Stress oppstår som følge av forskjellige forhold, men innebærer alltid en påkjenning for hele organismen. Vi kan være stresset uten å føle redsel. Man mener at evnen til å takle- og tåle stress er trenbar, noe som indikerer at det er positivt å være vant til å takle stress. Men stress som vedvarer, vil kunne utmatte- og bryte ned organismen, og ikke minst svekke individets evne til å takle stress som oppstår i tillegg til det eksisterende. En kan derfor si at en person som går inn i en stressituasjon fra et \"ikke-stresset\" nivå, har de beste forutsetningene for å kunne tåle påkjenningen, da han eller hun har et overskudd å ta av.

Sterke opplevelser - nær døden:
Med dette menes ikke de opplevelsene som tradisjonelt omtales som nærdøden-opplevelser, hvor en gjerne er ubevisst, og kanskje til og med klinisk død, men opplevelser der individet i situasjonen utsettes for så ekstrem høy risiko og ukontrollerbar fare, at det oppstår en visshet om at det ikke vil overleve; reell dødsangst. Ved utgangen av slike opplevelser, hvor individet overlever etter selv å ha vært overbevist om å dø, vil flere av innstillingene kunne forandres totalt i løpet av kort tid. Ens selvoppfatning, selvrespekt, selvfølelse, selvtillit, tro og innstilling til livet vil kunne bli snudd på hodet. Igjen er det individuelle forskjeller fra person til person, og mens enkelte får dramatiske psykologiske ettervirkninger som posttraumatisk stress, får andre en voldsom tro på livet og seg selv, og opplever en sterk glede over å i hele tatt være i live. Livet blir plutselig en verdifull gave, hvor man får en klar oppfatning av dets høye verdi og glede. Slike opplevelser kan innebære totale vendepunkt i et menneskes liv- til det bedre, eller til det verre. Uansett så er det opplevelser av denne typen som er den største påkjenningen vi kan bli utsatt for i vårt livsløp, for uten fødselsøyeblikket.

Vi kan godt kalle det "energimekanismen", også "vinner-taper-mekanismen, for det er mye av funksjonaliteten og instinktene, som er knyttet til stryeingsmekanismen av hjernens energi. "Overskudd" og/eller "mentalt overskudd" refereres det ofte til.

Det inngår flere psykolgiske forhold når det gjelder mental energi. Det er ikke snakk om kun en fysiologisk mekanisme som styrer eksempelvis motivasjonen. Det kan gjennom de fysiologiske mekanismene variere hvor mye energi/overskudd som kommer som output, altså overskuddets konsekvens/arbeidskapasitet. Men den fysiologiske mekanismen er der, og i dens nedstengte/mye sperrede modusen, så medfører mekanismen lidelse.

M.E. (Myalgisk Encefalomyelitt), eller Kronisk utmattelsessyndrom, tror jeg skyldes akkurat denne mekanismen. Også revmatisme og en hel del belastningslidelser kan også trolig grunnlegges i omtalte hjernepassasje.

En betydelig sperret hjernepassasje vil og kan medføre en rekke psykologiske og psykosomatiske symptomer og virkninger. Vi nevner:

1. Nedsatt overskudd mentalt.
2. Nervøsitet/stress.
3. Psykosomatikk
4. Negative tanker.
5. Oppstår lett press og belastning.
6. Tåler mindre psykisk belastning.

Mer enn tap, medfødt stille
Siden vinner/taper-mekanismen ligger innbakt i dette, vil noen kunne tro at det var symptomer på tap og de forhold knyttet til disse. Dette er altså en sannhet også, men det finnes i tillegg enda en mekanisme inne i de andre, hvilket har gjort dette vanskelig å forstå.

Det finnes folk som hele livet har levd med liten psykisk energi/mental tåleevne og kapasitet. De kan ha vært mørke rundt øynene, og de kan ha kjent på at kapasiteten er liten. Ofte vil slike mennesker eksempelvis tåle hasj og sentralstimulernde midler i mindre grad. De slapper ikke av. Og dette er altså ikke født tapere, men mennesker med en passasje i hjernen som er

unormalt gjenstengt. Med en slik mekanisme stående på et sykelig nedstengt dysenivå, så vil kampen om kreftene foregå på et hardere og verre nivå enn hos mennesker med normalåpning i hjernen.

Kan dette bevises?
Ja. Gjennom bruk av medikamenter og ytre observasjoner vil leger kunne påvise og troliggjøre en persons sykelige nedstengte hjernepassasje.

Sykelig lavt mentalt eneginivå vil kunne påvises med rimelig stor sikkerhet!

Redusere spenning
Mens et visst spenningsnivå er positivt og øker prestasjonsevnen, reduseres prestasjonsevnen når spenningsnivået blir for høyt. Dette gjelder ikke bare under konkurransen, men også tidsrommet før. Et høyt spenningsnivå fører til et høyt energiforbruk og kan trette ut utøveren allerede før start. De psykologiske metodene som utøvere bruker, har til hensikt å redusere denne mentale spenningen, og derved også energiforbruket.

Det er mange faktorer som bestemmer i hvilken grad en utøver føler spenning foran en konkurranse/trening/aktivitet. Det dreier seg om tiltro til egen mestringsevne, selvtillit, selvbilde og tro på positivt utfall. Fysisk treningstilstand og mental tilstand vil innvirke innvirke på disse igjen. Utøverens holdning til forestående begivenhet har også svært stor betydning. Er det en stor konkurranse hvor utøveren ser på det som meget viktig å vinne, vil dette kunne føre til høyt spenningsnivå; dette henger nøye sammen med utøvernes opplevelse av risiko.

På bakgrunn av utøvernes mentale tilstand, kan forskjellige avspenningsmetoder virke positivt ved å redusere psykisk spenning, spare krefter, og således fremme prestasjonene i forhold til hva de ville være hvis utøveren ikke benyttet disse teknikkene. Dette gjelder da for utøvere med for høyt spenningsnivå. Utøvere som kommer inn til konkurranser med for lavt spenningsnivå, vil også kunne ende med reduserte prestasjoner, da et visst spenningsnivå er nødvendig for å yte maksimalt