Hormoner skaper og påvirker følelser. De kan frambringe humør, følelse av velvære, seksuell lyst, aggresjon, nedstemthet, depresjon, frykt og redsel. Men hormonene påvirkes igjen av våre tanker, slik at atferd kan ikke alene forklares på bakgrunn av hormonell virkning: Årsaken til atferd kan være på grunnlag av hva som foregår tankemessig, eller det kan være en kombinasjon av begge faktorer. Men det er klart at unormale tilstander ved det endokrine system vil kunne medføre unormal atferd.

Hormoner er budbringere
Hormoner er forskjellige kjemiske budbringere som produseres i kroppens endokrine kjertler, og styrer viktige funksjoner ved forskjellige fysiologiske prosesser. Flere av hormonene utøver også sin virkning på det mentale planet, og det kan skje som følge av det samme hormonet som forårsaker andre virkninger andre steder i organismen. De endokrine kjertlene skiller ut hormonene i blodet, som frakter og distribuerer dem ut i kroppen. Det endokrine systemet er interaktivt; det betyr at det både påvirker og lar seg påvirke, og på den måten påvirker hormoner atferd, men atferd påvirker også hormoner.

Hypofysen er den primære kjertelen i hormonsystemet
Hormonsystemet har en overordnet kjertel, hypofysen, som ligger like under hjernesenteret hypotalamus. Den regulerer produksjonen til de andre kjertlene. Når en opplever redsel og frykt aktiverer dette det sympatiske nervesystem, noe som igjen påvirker hypofysen, som da skiller ut kroppens viktigste stresshormon ACTH, som igjen får binyremargen til å skille ut adrenalin og noradrenalin. Disse er med på å sette kroppen i beredskap til å takle faren som truer; blant annet forandrer adrenalin vår tidsoppfatning- tiden går saktere og en får bedre tid til å handle. Disse stressreaksjonene er til nytte når vi møter virkelige farer, og er opp til et visst nivå hensiktsmessig. Blir disse stressreaksjonene vedvarende, utmatter de kroppen og setter ned vår evne, styrke og utholdenhet til å takle påkjenninger. Således utøver stresshormonene sin positive virkning over et kort tidsrom, hvor de forbruker store mengder energi.

Kortisol er et nedbrytende hormon som sørger for nok blodsukker tilgjengelig som energi
Et annet hormon som produseres av binyremargen er kortisol. Dette er er hormon som har som hovedoppgave å sørge for at det alltid er tilstrekkelig blodsukker i blodet. Når kroppen utsettes for aktivitet som forbruker mye energi, frigjøres det kortisol, som utøver sin virkning ved å bryte ned celler i forskjellige vev i organismen. På denne måten frigjøres energi som avgis til blodstrømmen og kan brukes der organismen akutt trenger rask energitilførsel. Når dette behovet avtar og kroppen går over til hvile, synker kortisolverdiene mens verdier av oppbyggende hormoner stiger; dette fører til av vevet blir bygd opp igjen. Kortisol har også blitt framstilt syntetisk som kortison, og blitt brukt til behandling mot hevelse og betennelser i vev, da hormonet har en evne til å senke dette. Bortsett fra dette har kortisol ikke noen legende virkning på selv vevskaden, som faktisk på sikt blir svakere og mer skadet av dette hormonet. Kortisol hører til blant de katabole hormonene, dvs. de nedbrytende.

De hormonene som bygger opp vev kalles for anabole, herav kjenner vi til anabole steroider, som henviser til syntetisk framstilte etterligninger av kroppens naturlig forekommende anabole hormoner. De anabole hormonene gir beskjed til kroppen om å bygge opp og forsterke vev og øke styrke og utholdenhet.

Anabol betyr oppbyggende
Hormonene påvirker atferden ved å frambringe følelser. Noe av dette skyldes fysiologiske faktorer, mens andre følelser oppstår direkte på bakgrunn av psykologisk virkning. Høye verdier av kortisol vil kunne føre til liten energi, nedstemthet og depresjon, som igjen påvirker andre mentale faktorer, som selvtillit og selvfølelse, på en negativ måte. Om dette er en direkte virkning av kortisolhormonet, eller om det er en følge av at anabole hormoner undertrykkes, er usikkert, men den psykologiske tilstanden er et resultat av hormonenes virkning. Kvinner opplever ofte psykiske forandringer i forhold til menstruasjon, noe som kommer av svingninger i kroppens hormonproduksjon. Testosteron er kjønnshormonet som hos menn fører til grad av seksualdrift og aggressiv atferd, som er basert på følelser. De anabole hormoner er også med på å gi følelse av velvære og energi, og fører generelt sett til styrkende forandringer som innenfor det normale er positivt.

Gjennom sanseinntrykk og tanker påvirker det mentale det fysiologiske. Via tanker kan det endokrine kjertelsystemet aktiviseres til produksjon av de forskjellige hormoner.

Hypotalamus er en del av mellomhjernen og er et sentralt reguleringssenter for flere prosesser i kroppen, som energiomsetning, kroppstemperatur og vann- og elektrolyttbalanse, samt at hypotalamus i stor grad kontrollerer hormonproduksjonen i hypofysen, og dermed hele det endokrine system.

Sansene våre er det som setter oss i stand til å innhente og motta informasjon, både fra ytre forhold og indre. De mest sentrale og omtalte sansene våre er syn, hørsel, smak, lukt, smerte, berøring, trykk, temperatur, balanse og kinestetisk sans. Alle disse sansene har det til felles at de er ømfintlige og føler visse typer fysisk energi, som omsettes til nerveimpulser som sendes til hjernen hvor disse blir tolket. Utfra resultatet av denne tolkningen blir informasjonen sortert bort som uviktig, eller den sendes til bevisstheten vår slik at vi blir oppmerksomme på budskapet.

Sansene føler innenfor et visst spekter

Sanseterskelene

Sansene våre registrerer fysisk energi som forekommer innenfor et visst spekter. Tar vi hørselen som et eksempel, vet vi at mennesket kan høre lydbølger som ligger mellom 16.000 - 20.000 Hertz- lyder som faller utenfor dette, oppfatter ikke hørselen. Men den lyden som øret kan høre, må være sterk nok til at hørselen klarer å oppfatte den. Den nedre grensen for hva sansene kan oppfatte, kalles for sanseterskler. Denne terskelen varierer både utfra situasjon og person.

Det er en passende tid for det meste. Det er høst. Du kaster et blikk opp mot himmelen, og du ser en flokk svaler som har samlet seg for å fly mot sydlige strøk etter å ha feriert i det kalde nord, som på sommertid er bortimot det varme nord. I hvert fall i år 2003. Men så tenker du deg om. Gjorde du ikke denne observasjonen i fjor på samme tid, og året før og så videre?

Du har helt rett. Svalene dro sørover på samme tid i fjor. At svaler trekker om vår og høst er en av flere måter hvordan organismene tilpasser seg årstidene. Denne observasjonen er en del av kronobiologi, eller som professor Peter Ruoff definerer det:

Kronobiologi er læren om hvordan organismene måler tid og hvordan de på denne måten tilpasser seg daglige og årstidsmessige forandringer.

Fotoperiodisitet
- En dag bare flyr svalene sørover, sier Peter Ruoff.

- Det har med daglengden å gjøre. Det starter ved en kritisk daglengde og fuglene blir urolige (i fagspråk bruker man det tyske uttrykket "Zugunruhe"), så samles de og reiser samlet eller puljevis. Men det er ikke bare fuglene det gjelder. Ved Oregons kyst i USA kan man hver høst delta på ”whale watching” og observere hvaler som drar til sørlige strøk for å få unger.

	.

- Sommerfugler tilbakelegger forbausende store strekninger for å unngå for stor varme eller kulde. Andre eksempler er planter som blomstrer alltid ved bestemte årstider, eller bjørnen som går i hi om høsten. Felles for det som skjer, er tilstedeværelsen av en indre biologisk klokke som måler daglengden, sier Ruoff.

- Ved en kritisk daglengde blir viktige fysiologiske prosesser satt i gang som for eksempel prosesser som har med reproduksjon eller beskyttelse å gjøre. På fagspråket kaller man dette fenomenet for "fotoperiodisitet".

Døgnrytmer
- Under konstante betingelser kan man faktisk se hvordan den biologiske klokken "tikker".

Peter Ruoff forteller om et interessant eksperiment. Et menneske blir satt inn i et totalt isolert rom og skal selv styre sin egen aktivitet, be om mat, sette på lys og utføre de fleste daglige gjøremål. I etterkant viste det seg at døgnrytmen til slike isolerte personer var 25 timer og ikke 24 som man ville kanskje ha trodd. Med andre ord, vi ville våkne hver dag en time senere hvis vi ikke hadde en vekkerklokke eller en annen "Zeitgeber" (lys/mørke vekslingen) som hver dag stillen fasen til vår biologiske klokke.

Etter hvert har man funnet ut at ulike organismer har biologiske klokker med ulike periodelengder, men alle på omtrent 24 timer. Disse "frittløpende" døgnrytmene kalles også for "circadiane" rytmer. Navnet er avledet fra latin circa (som betyr "omtrent") og dies ("dag"). Ruoff studerer en sopp som har en døgnrytme av 22 timer.

- Når ble disse rytmene oppdaget?

- Allerede i oldtiden ved Alexander den stores tid kjente man til rytmer hos planter, som for eksempel bladbevegelser, sier Ruoff.

- Tamarindus indicas bladbevegelser er aldeles spektakulære! Men det var faktisk en fransk astronom, Jean Jacques DeMairan, som begynte å studere bladbevegelser og "plantenes søvn" mere systematisk. Han var sikkert overrasket da han i 1729 oppdaget at disse bladbevegelsene fortsatte i konstant mørke og ikke var betinget av lys/mørke-vekslingen.

- Bestemte medisiner ser ut å være betydelig mer effektive ved bestemte tider av døgnet, forklarer Ruoff.

De fleste hjerteinfarkter skjer for eksempel mellom klokka sju og ti om morgenen. Da stiger blodtrykket. Derfor bør hjertemedisin tas om morgenen. Noen har også rapportert at kreftbehandling synes å være mer effektiv ved å ta medisiner ved bestemte tider av døget.

Genetisk forankring
Søvn er en prosess hvor organismen bruker en del av døgnet for å hvile. Den biologiske klokken spiller en viktig rolle for å styre fasene hvor organismen hviler eller er aktiv.

- Men noen er rammet av genetiske sykdommer i forbindelse med den biologiske klokken forteller Ruoff.

- I "Advanced Sleep-Phase Syndrome" (ASPS) har personer som vane å legge seg mye tidligere enn normalt, typisk mellom klokka 18 og 20. Personer med dette syndromet har en vanlig søvnperiode, og pleier å stå opp mye tidligere, det vil si mellom klokka ett og tre, men aldri senere enn klokka fem.

- Det kunne for så vidt kvalifisere til programlederoppgave for frokost-TV, men det kan selvsagt føre til personlige og sosiale problemer. Hvordan skal man leve sammen med et individ som har sin rytme fremskyndet med hele fem-seks timer? Det kan selvsagt ikke være lett.

Det viser seg at fra ekteskap hvor en av foreldrene har ASPS, kan noen barn arve ASPS og få den samme ukristelige søvnrytmen.

Den biologiske klokken og samfunnet
- Studier har vist at det skjer flest ulykker i døgnet mellom klokka tre og fem om natten, sier Peter Ruoff.

Tsjernobyl-ulykken skjedde for eksempel nettopp i det tidsrommet. Da er vi og våre sanser minst på vakt. Det er viktig å være klar over slike fenomener blant annet ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt.

Skiftarbeidere har problemer med å tilpasse seg ulike døgnrytmer med vekslingen mellom tidlig- og senskifter. De må derfor stadig tilpasse sin biologiske klokke til en ny arbeidsrytme.