Først vil jeg fortelle litt om mitt fadderbarn.
Det er en liten,nydelig gutt,som bor i Senegal.Han har nettopp fyllt 5 år nå i februar.
Språket hans heter Wolof.
Han er muslim,og bor i Thiagar.

Han bor hos sine besteforeldre,-Massaer,som er bonde,og Aminata,som er renholder.
Han har en liten bror på 3 år,som heter Yerim.
Flere av familien bor i nærheten.De bor veldig enkelt,-i hus som er bygget av strå med stråtak.
Tilgang på vann har de fra elver,bekker og vannposter,i mindre enn 1 km.avstand.Og familien har privat latrine.
Nærmeste helsestasjon er det ca.45.minutter til.
Ameth har fullført alle grunnleggende vaksinasjoner,og er en sunn og god gutt.

Senegal

Befolkning (2005): 11,6 millioner innbyggere

Forventet levealder: 56 år

Barnedødelighet (under 5 år): 136 per 1000

Areal: 196 190 km²

Hovedstad: Dakar

Offisielt språk: Fransk

Bruttonasjonalprodukt per innbygger: 710 USD

Myntenhet: Franc (CFA)

Skrivekyndige over 15 år: menn 51 %, kvinner 29 %

Plassering på FNs levekårsrangering (HDI 2006): 156 (Human Development Index omfatter 177 land hvorav Norge er rangert som nr. 1)

Landfakta:Senegal

Beliggenhet og klima

Senegal er det vestligste landet i Afrika og ligger mellom Mauretania, Mali, Guinea-Bissau og Guinea. I landets sørlige del var det engang store skogområder. Gjennom årtier med overdreven felling av tømmer er dette området i dag preget av avskoging og jorderosjon. Landets nordlige del har en mer savanneliknende vegetasjon, med tornebusker og trær som kan tåle det varme, tørre klimaet. Den sentrale delen av landet har gressletter og trær. I Senegal er det to klart avgrensede årstider: tørketiden fra november til april og regntiden fra mai til oktober.

Historie

Før den europeiske kolonialiseringsperioden var Senegal delt opp i en rekke afrikanske kongedømmer. Fordi landet var rikt på mineraler, tømmer og slaver og lå ved kysten, ble området svært ettertraktet for europeerne. Portugiserne ankom området i 1445. Dette kan sies å være starten på 500 år med kolonitid. I 1659 overtok franskmennene fortene St. Louis og Gorêe på den nordlige kysten av Senegal. St. Louis ble senere hovedstaden i Fransk Vest-Afrika. Senegal ble i 1904 et fransk koloniområde og en del av Fransk Vest-Afrika. Franskmennene gjorde investeringer innenfor peanøttproduksjon, som igjen forsynte Frankrike med vegetabilsk olje. Senegal fikk sin uavhengighet i 1960.

Befolkning og språk

Det finnes over et dusin etniske grupper i Senegal. Wolof utgjør 40 % av befolkningen. Andre grupper er Serer, nomadefolkene Fulani og Tuoucouleur. I Senegal er den tradisjonelle historiefortellingen knyttet til kultur og historiske begivenheter forsatt utbredt. Historiefortellingene blir gjengitt fra en generasjon til en annen. Den tradisjonelle klesdrakten som brukes av menn og kvinner heter ”bou-bou”. Dette er en vid kjortel i klare, fargerike bomullsstoffer, ofte dekorert med batikk eller fargede mønster. I tillegg bruker kvinnene et hodeplagg. Hodeplaggene til mennene er av en symbolsk karakter og symboliserer oppnåelsen av ”Hajj”. Det vil si fullførelsen av pilegrimsreisen til Mekka, som for muslimene er et stort mål. Fransk er det offisielle språket i Senegal og snakkes av majoriteten av befolkningen. I tillegg snakkes det flere stammespråk. De største er Wolof, Peul og Ful.

Religion

Islam blir praktisert av størstedelen av befolkningen, mens kristendom og tradisjonelle stammereligioner blir praktisert av en liten minoritet

Økonomi

Til tross for at inntektene fra jordbruket er svært viktig for landets økonomi, importerer Senegal over en tredjedel av den maten de forbruker. Landets hovedeksportvare er peanøtter, som utgjør over halvparten av den totale eksporten. Det er enkelte industriforetak i byene, i hovedsak i områdene rundt Dakar, men disse er av mindre betydning for landets økonomi. Som medlem I Vestafrikansk Penge- og Økonomi Union (WAEMU), jobber Senegal mot en stor lokal integrasjon med et samlet skattesystem. Landet fikk også full Internett-tilkobling i 1996, noe som skapte en minieksplosjon i IT-relaterte tjenester. Den private aktiviteten utgjør nå 82 % av BNP. På den andre siden står Senegal ovenfor dyptgående urbane problemer, med kronisk arbeidsløshet, sosioøkonomiske ulikheter, ungdomskriminalitet og stoffavhengighet.

Plan i Senegal

Plan er en barnefokusert organisasjon. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for vårt arbeid, og Senegal ratifiserte konvensjonen i 1993. Plan startet sitt arbeid i Bolivia i 1982. Plan arbeider i områder nord og sør for hovedstaden Dakar. Plan jobber i samarbeid med lokalsamfunnet, myndigheter og andre humanitære organisasjoner, og familiene er selv med på å bestemme hvilke prosjekter som skal prioriteres først. På denne måten kan man jobbe mot varige forbedringer, som kommer alle innbyggerne til gode. Plans prosjekter kan deles inn i fire hovedområder; helse, utdanning, boforhold og inntektsskapning.

Helse

Barnedødeligheten er høy i Senegal. Innbyggerne har lav kunnskap om sammenhengen mellom hygiene, rent vann og sykdommer som diaré og kolera. Plan driver informasjonsvirksomhet og opplæring innenfor hygiene og helse, samtidig som det sikres tilgang til rent vann og latriner i områdene vi arbeider. Det opprettes også helsestasjoner og utdannes helsearbeidere. Malaria er en av de hyppigste dødsårsakene blant barn i Senegal. Plan arbeider med å skaffe til veie myggnetting, slik at færre blir smittet av sykdommen. Det drives også opplysningskampanjer om HIV/AIDS. Da dette er et tabubelagt område, er det mange som ikke vet hvordan sykdommen spres. Alle helseprosjektene gjennomføres i nært samarbeid med helsemyndighetene i landet.

Utdanning

I Senegal er analfabetisme utbredt. Siden foreldrene ikke har gått på skole, ser ikke alle nødvendigheten i at barna skal det heller. Plan arbeider derfor med opplysningsarbeid om barns rettigheter og viktigheten av skolegang. Plan legger også vekt på et godt læringsmiljø, ved å sørge for utdannede lærere, bygge skolebygninger og skaffe til veie skolemateriell. Mange voksne hindres i å jobbe, fordi de har ansvar for barn. Dette er et spesielt stort problem for kvinner. Plan har derfor opprettet sentre der små barn får et pedagogisk tilbud på dagtid.

Boforhold

Vann er vanskelig tilgjengelig i Senegal og også veldig dyrt å skaffe til veie. Plan arbeider derfor med å opprette tilgang til vann og å utbedre vannsystemer. Enkel tilgang til rent vann minsker barnedødeligheten. Det letter også arbeidet spesielt kvinner og barn, da de ikke lenger behøver å gå lange strekninger for å hente vann. For å forhindre forurensing av drikkevannet er det viktige med gode sanitære forhold. Befolkningen får derfor satt opp latriner slik at dette unngås.

Inntektsskapning

Plan fokuserer på å bedre barns velstand og å øke familieinntekten, ved å informere om matvaresikkerhet. De fleste av familiene i områdene Plan arbeider er avhengige av jordbruket. De dyrker og bearbeider maten sin selv, vanligvis for hånd. For å gjøre dette arbeidet enklere arbeider Plan med å skaffe til veie slåmaskiner og treskeverk. Et viktig element i bekjemping av fattigdom er å øke kvinners kapasitet til å ta kontroll over sitt eget liv. Slik når man også ut til barna. Undersøkelser viser at når kvinner har egen inntekt, blir flere penger brukt til mat, helsetjenester og medisiner, som kommer barna til gode. Mikrofinans er en type tiltak som bidrar til dette. Generelt har ikke fattige tilgang til formelle finansinstitusjoner, fordi de ikke kan stille med sikkerhet. Plans mikrofinansprogrammer er basert på at medlemmene i en gruppe garanterer for tilbakebetalingen av hverandres lån, og at lånene benyttes til å starte opp inntektsbringende virksomhet. I tilknytning til lånene hører det også med en faglig del, der kvinnene får opplæring innen ulike felter.