Den lille hvite løken har vært brukt av kineserne i 3000 år, og gamle skrifter fra 1550 år f.kr omtaler hvitløk som et effektivt middel mot menneskets plager. Under andre verdenskrig, ble hvitløk brukt som en erstatning for pencillin i Russland, da de gikk tomt for dette.

I nyere studier er faktisk hvitløk sammenlignet med vanlige antibiotiske midler som penicillin, streptomycin, tetracyclin med flere, og disse undersøkelsene bekrefter hvitløkens velkjente antibakterielle virkning. Ingenting har endret seg, hvitløken er fortsatt et naturlig vidundermiddel.

Hvitløk mot forkjølelse

Hvitløk har i lang tid blitt benyttet forebyggende mot bakterier og infeksjoner. For å forebygge og lindre infeksjoner i brystet virker løk, purre og hvitløk desinfiserende. Neper og grønnsaker av kålfamilien, stimulerer immunsystemet og motvirker også infeksjon. Gulrøtter virker slimløsende og kan fjerne opphostet slim fra halsen, mens krydder som ingefær og kajennepepper kan åpne tette luftveier.

Hvitløk inneholder bakteriehemmende stoffer som hindrer influensaen i å få tak. I tiden fremover kan det lønne seg å spe på med hvitløk i middagsmaten. De tøffeste kan knuse et halvt fedd hvitløk og svelge ned med noen glass vann etterpå. Hvis du er redd for lukten, kan du kjøpe luktfrie hvitløkstabletter i helsekostforretninger.

Forskning.no melder at hvitløken faktisk kan knekke superbakterier. Et av de karakteristiske kjemikaliene i hvitløk er allicin. Dette stoffet kan knekke hardhudede sykehusbakterier som MRSA, selv når de kommer med varianter som er motstandsdyktige mot våre kraftigste antibiotika.

Hvidløk hindrer kreft

Den senere tid er det fastslått at hvitløk, bønner og sitrusfrukter kan beskytte mot kreft. Et studie gjennomført i California har bevist at hvis man spiser fem porsjoner utvalgt frukt og grønnsaker om dagen, minskes sannsynligheten for å få bukspyttkjertelkreft med 50 prosent. Helst skal det være rå grønnsaker. Selvom studiet fra California har en del svake punkter, er eksperter enige i at alle små tiltak, som kan hindre denne form for kreft, er av det gode.

Hvitløk kan også minske risikoen for magekreft. Det viser seg at kun 10 gram er nok til å beskytte deg effektivt mot magekreften, som er den fjerde hyppigste kreftform i verden. Mer skal det ikke til for at nedsette din risiko med 30 prosent. Og det spiller i denne forbindelse ingen rolle, hvordan du tilberede hvitløken, sier forskerne. Undersøkelsen er foretatt i ti europeiske land, med over 520.000 deltagere. Det er ikke første gang at forskerne ser en sammenheng mellom hvitløk og nedsatt kreftrisiko.
Aktive ingredienser

Allicin er en av de aktive ingrediensene som gjør at hvitløk har evnen til å undertrykke dannelsen av kreftceller og fremme immunsystemets evne til å hemme spredningen av ondartede svulster. Dette samsvarer med epidemiologiske oppdagelser av at kreft er mindre vanlig i områder med høyt konsum av hvitløk.

Både hvitløk og kepaløk har vært brukt til behandling av diabetes. Allicin er vist å ha betydelig blodsukkersenkende virkning. Dette kan skyldes økt levervirksomhet og økt frigjøring av insulin, eller en insulinsparende virkning.

PS: Hvitløk må brukes med forsiktighet av pasienter som går på antikoagulerende midler, unngå inntak av mer enn 5 g hvitløk per dag. Økt blødningstendens er registrert hos personer som har inntatt mye hvitløk over lang tid. På grunn av mulighet for økt blødning, bør inntak av hvitløk opphøre 10 dager før en eventuell operasjon. Hvitløk bør dessuten unngås av personer som er sensitive for svovelholdige planter.

Andre hvitløktstips

Inntak av hvitløk kan medføre at tobakksrøyk smaker dårlig. Derfor kan hvitløk brukes i røykeavvenningsprodukter. Liktorner kan man fjerne ved å gni dem inn med presset hvitløk, eller legge en skive hvitløk på liktornen og dekke til med bandasje. Dette skal byttes hver dag helt til liktornen faller av.

Hvitløk demper svien og kløen av insektstikk. Knus et par hvitløksfedd og bland dem med 1½ dl varmt vann. Dette smøres på insektstikket. Hvitløksaft kan brukes som et insektavskrekkende middel (på grunn av den kraftige lukten foretrekker imidlertid noen heller å bli bitt!). Hvitløksvann kan også anvendes som et insektmiddel på planter. Et ekstrakt av hvitløk kan også brukes som soppmiddel på tomater og poteter.

Noen dråper hvitløksolje dryppet i øret 2-3 ganger om dagen kan hjelpe til å bekjempe en øreinfeksjon.

Hvitløk er rik på svovel. Mange mener derfor at den virker stimulerende på veksten av andre planter. Spesielt skal utsondringen fra roten være bra for planter som gulrot og roser. Unntak fra dette er erter og bønner, som ikke skal vokse i nærheten av hvitløk.

Forskjellig type hvitløk

Elefanthvitløken
Elefanthvitløk, som også kalles jumbohvitløk, er en løk med 3-4 store fedd. Planten blir ganske stor, men det er kun selve løken og den nederste delen av den saftige stengelen som brukes. Fargen er oftest hvit, med lilla striper og den ser ut som en kjempestor fersk hvitløk. Smaken likner på vanlig hvitløk, men er litt mildere og kan være svakt bitter. Import fra Kina hele året.

Fersk hvitløk
Fersk hvitløk høstes tidligere enn vanlig tørket hvitløk og har en mildere smak. Holdbarheten er noe kortere og hele løken kan spises. Import hele året.

Røkt hvitløk
Røkt hvitløk er hvitløk som først er tørket, og så røkt.

Kinesisk hvitløk
Den kalles også hodehvitløk (one cloved garlic eller headgarlic på engelsk) eller enkløftet hvitløk. Smak og anvendelse er den samme som for vanlig hvitløk, men for de som bruker mye hvitløk, er det selvsagt en besparelse å slippe å rense mange fedd.

Hvitløk er: 

Antiseptisk
 Bakteriehemmende
 Virushemmende
 Sopphemmende
 Blodsukkersenkende
 Kolesterolregulerende 
Blodåreutvidende
 Styrker kapillærårenes vegger 
Blodtrykksregulerende
 Blodfortynnende
 Kretsløpstimulerende 
Antikoagulerende
 Dessuten appetittvekkende
 Fordøyelsesfremmende ved å stimulere utskillelsen av fordøyelsesvæsker
 Hemmer gjæring i tarmene
 Magestyrkende
 Fjerner innvollsparasitter 
Feberstillende
 Krampeløsende 
Slimløsende
 Hostedempende 
Antiastmatisk 
Urindrivende
 Svettedrivende 
Febersenkende
 Svulsthemmende

Hvitløk hjelper mot: 

Høyt blodtrykk
 Høye verdier av kolesterol og triglyserider
 Forkalkning i arteriene
 Sammenklumping av blodplater
 Hjerteproblemer
 Hjerneslag 
Raynauds sykdom
 Dårlig fordøyelse
 Infeksjoner i mage- og tarmsystemet
 Mye tarmgass
 Kvalme
 Diaré
 Dysenteri
 Kolikk
 Leversykdommer
 Candida albicans
 Betennelser i munnen, innvollsorm og diabetes
 Svekket immunforsvar
 Sår hals
 Hoste
 Forkjølelse
 Influensa
 Katarrer
 Bronkitt
 Kikhoste
 Astma
 Brystinfeksjoner
 Virusinfeksjoner
 Lungebetennelse
 Tuberkulose
 Tyfus
 Kolera
 Øreverk
 Munnsår
 Herpes
 Urinveisinfeksjoner
 HIV
 Kreft
 Fotsopp
 Ringorm
 Sår
 Byller
 Frostknuter
 Forbrenninger
 Verkende ledd 
Revmatisme
 Forstuinger
 Insektstikk og –bitt
 Tannpine
 Høydesyke
 Nikotinavhengighet
 Feber
 Alzheimers sykdom
 Hårtap og nervesmerter

Den virker sterkt antiseptisk og er et velkjent middel mot forkjølelse, hoste og sår hals. Den innholder mange kalorier, så bør likevel brukes med moderasjon.

Honning består av drue- og fruktsukker og litt vann i tillegg til omtrent 180 ulike stoffer av typen mineraler, vitaminer og aminosyrer. Honning tas lett opp i kroppen og er ikke like belastende som vanlig sukker. Honning er derfor en fordel for folk som har betennelsessykdommer i tarmen.

Honningens helsefordeler
• Dreper bakterier
• Gir energi
• Beskytter immunsystemet
• Lindrer hoste, forkjølelse og infeksjoner i luftveiene
• Lindrer mageproblemer
• Reduserer høysnuesymptomer

Honning er perfekt når man skal komme seg etter en sykdom. Den er nemlig lett å spise og fordøye, og full av energigivende sukker. Den inneholder flere mineraler samt vitamin C og flere B-vitaminer. Honningens legende egenskaper skal bidra til at man kommer seg raskere etter forskjellige lidelser.

Melk med honning
Forsøk en kopp varm melk og tilsett en teskje honning. En grei huskeregel er at væsken man tilsetter honningen ikke må være for varm, da vil honningen miste noe av effekten. Melk inneholder aminosyren tryptofan som opptas lettere i hjernen hvis man samtidig inntar litt sukker.

Te med honning
En kopp te, tilsatt en teskje honning. Rør om og nyt! Deilig og sunt.

Helbredende honningdrikk
 1 ingefærknoll
 2 ss god honning 
3 dl vann 
1 sitron

Skrell ingefærknollen, skjær 3-4 cm av den i tynne skiver og legg dem i en kopp. Bruk skje eller en liten morter og knus ingefæren i vannet. Hell over kokt vann. Del sitronen i to. Klem saften ut av den ene halvdelen og ha den i teen sammen med honning. Rør godt. La det hele trekke i 5-6 minutter, og pynt med en ekstra sitronskive før du drikker.

Det hersker fortsatt tvil om solhatt faktisk har noen effekt, men for mange mennesker er den uunnværlig.

Gammel tradisjon

Solhatt heter Echinacea på latin, og er i familie med planter som prestekrage, kamille og burot. Ekstrakter fra denne planten har blitt brukt mot forkjølelse og influensa siden 1900-tallet. De første som brukte plantens ekstrakter mot sykdom, var indianerne som da brukte den mot febersykdommer, sår og ormebitt.

Solhatt virker fordi innholdsstoffene i planteekstrakten stimulerer immunforsvaret, og hindrer bakterier og virus i å trenge inn i kroppen. Når dette er sagt, har solhatt ingen lindrende effekt på rennende nese og hodepine, som er de mest plagsomme symptomene ved forkjølelse. I dag kan vi velge mellom flytende solhatt, og solhatt-tabletter eller kapsler. 

Solhattens effekter blir til tider sett på med stor skepsis av både helsepersonell og forskere. Noen studier viser at solhatt har god effekt, og reduserer risikoen for at forkjølelsen blusser opp igjen. Forskere ved University of Virginia School of Medicine og Stanford University School of Medicine, har gått nøye gjennom ni store studier på solhatt.

De mener at bare to av studiene holder mål etter vitenskapelige kriterier. Og disse to studiene konkluderte med at solhatt ikke har noen merkbar effekt på forkjølelse.

Er du allergisk mot planter i kurvplantefamilien, bør du ikke bruke solhatt. Heller ikke gravide og ammende bør benytte seg av planten.

D

e siste tiårene har forskere over hele verden studert sammenhengen mellom kosthold og helse. Vitamin C har vært gjenstand for spesielt stor oppmerksomhet, og en rekke forskningsartikler er publisert. Disse forteller om bruk av C-vitamin i større doser for å forebygge, dempe eller behandle alt fra forkjølelse og influensa til virussykdommer, åreforkalkning, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Les også:  Om Vitamin C (askorbinsyre)  Jordbær: En C-vitamin bombe!  Kosttilskudd i graviditeten  Vitamintilskudd er ikke nok!

Vitamin C tilføres via maten gjennom poteter, grønnsaker, bær og frukter. Det er viktig å merke seg at langvarig oppvarming av grønnsaker gir mindre C-vitamin.

Dagens kosthold inneholder for veldig mange alt for lite av grønnsaker, frukt og bær, og mange må derfor ta C-vitamin som kosttilskudd. Enkelte grupperinger trenger også mer C-vitamin enn andre, dette gjelder ved graviditet, amming og røyking.

Mennesket kan ikke produsere vitamin C selv, og det lagres heller ikke i kroppen. Derfor er vi avhengige av daglige inntak.

Forskning tyder på at opptaket av vitamin C i naturlig eller syntetisk form er omtrent like godt, og i tillegg til å ha et sunt og variert kosthold, kan det lønne seg å ta et C-vitamintilskudd. Dagsbehovet for C-vitamin er iflg. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet på 60 mg, men dette hersker det uenighet om. En del leger og ernæringsspesialister anbefaler et større inntak. Her kan du lese mer om anbefalt dosering. Ved graviditet, travle perioder og ved røyking øker behovet. Får man for store doser, sørger kroppen selv for å skille ut det den ikke trenger.

Vitamin C har en viktig rolle i forbindelse med oppbygning og vedlikehold av kroppens bindevev, og vitaminet er nødvendig i reguleringen av kroppens jernopptak og fettforbrenning. I tillegg er vitamin C et av de viktigste antioksidantene og bidrar dermed til et godt fungerende immunforsvar.

Mangel på vitamin C

Mangel på vitamin C kan bl.a føre til økt følsomhet for alle typer infeksjoner, dårlig sårheling og hyppige blåmerker, anemi, astma, hjerte- og karsykdommer og psykiske problemer som angst og depresjon. Alvorlige mangelsykdommer fører til blødende tannkjøtt, leddsmerter, svake muskler og tørr, flassende hud.

PS: Enkelte av disse symptomene kan forekomme om du slutter brått med høye doser C-vitamintilskudd. Høye doser bør reduseres gradvis for å gi kroppen tid til å tilpasse seg.

Når trenger du tilskudd?

 I stressede perioder, eller når du er utsatt for sterk forurensning. 
Ved infeksjoner, særlig hvis du går på antibiotika.
 Etter kirurgiske inngrep eller om du har et sår som gror sakte, f.eks. leggsår.
 Hvis du røyker eller regelmessig drikker moderate til store mengder alkohol.
 Hvis du tar p-piller, antihistamnier mot allergi, steroider eller får hormonbehandling.

PS: Tilskudd av vitamin C kan gi diarè, kvalme, svie ved vannlating eller hudirritasjoner. Ta lavere doser om noe av dette skulle forekomme.

Krydder som chili og pepper har god innvirkning på helsa di. Dette er fordi chilli og pepper inneholder capsaicin, et kjemikalie som har vist seg å bekjempe både høyt blodtrykk, høyt kolesterol, depresjoner og fordøyelsesproblemer.

Og ikke nok med det. Capsaicin virker smertenedsettende og er brukt i medisiner som blir gitt til pasienter med blant annet leddsmerter, etter operasjoner, og ved munnsår.

Tumerik, en av hovedingrediensene i kryddersauser og curryretter, har vist seg å virke positivt mot Altzheimer.

Dersom chilli blir i sterkeste laget for deg er det nok av andre, sunne krydder å utforske. Kanel, timian, ingefær, koriander, basilikum, kardemomme og hvitløk er bare noen av krydderene som skal ha en positiv effekt på kroppen. 

Mens koriander kan redusere kolesterolnivået og forebygge mot hjerteproblemer, skal kanel kunne senke blodsukkeret. Kanel er derfor gunstig for diabetikere. Det kan også se ut til at kanel virker noe appetittdempende, i tilegg til å hindre sopp og bakterievekst.

 Hvitløk er en klassiker som hjelper både mot høyt kolesterol og forkjølelse. Det samme gjelder for timian.

 Basilikum skal i følge gamle kjerringråd hjelpe mot melankoli, snue, vorter og fordøyelsesbesvær.

 Et ny undersøkelse indikerer at rosemarin styrker benbygningen.

 Ingefær reduserer kvalme ved reisesyke, men også ved cellegiftbehandling og graviditet.

 Kardemomme øker sexlysten, mens nellik skal virke febernedsettende. Det forskes også på om nellik stimulerer blodomløpet.

 Persille er den beste naturlige jernkilden som finnes. Dessuten virker persille stimulerende på immunforsvaret.

Avokado: Masse E-vitaminer. Inneholder også folinsyre og Omega 6. Styrker immunforsvaret.

Spinat: Inneholder mye jern, kalsium og magnesium. Godt for skjelettet og tennene. Inneholder lutein, som styrker synet.

Kål: All slags kål har mye antioksidanter, som er ditt vern mot sykdommer. Dessuten er det mye folinsyre og kalium, som er bra mot hjerte- og karsykdommer og for sentralnervesystemet.

Antioksidanter i norske matvarer 

Gulrøtter: Inneholder mye betakaroten som også er kjent for å gi brunfarge. Godt for huden og motvirker kreft. Har også mange immunforsterkende A-vitaminer.

Spis deg gladere 

Broccoli: Mye kalsium og magnesium. Dette kalsiumet opptas i knoklene, i motsetning til kalsium fra melk.

Boost kalsiuminntaket!

Epler: Inneholder betakaroten, C-vitamin og pektin. Spiser du med skall, får du også fiberen i deg.

Rens kroppen med epler

Bær: Tranebær, blåbær, jordbær og bjørnebær inneholder alle mange C-vitaminer. De er også rike på kalsium, betakaroten og antioksidanter.

Hold deg ung med blåbær

Linser: Masse jern, kalsium, magnesium, kalium og A-vitaminer.

A-vitamin mot HIV og kreft

Ris: Masse energigivende B-vitaminer og sink, samt magnesium og kalsium. Ikke kjøp den billige hvite risen, ta øklogisk eller brun ris for å maksimere det gode utbyttet.

Sink mot importens 

Mango: Mange betakarotiner og C-vitaminer som styrker immunforsvaret.

Den ultimate smoothieguiden 

Bananer: Rik på energi, og inneholder mye B-vitamin og kalium.

Gå bananas

Soyabønner: Inneholder proteiner, kostfiber, jern, kalsium, magnesium og sink. Papaya: Inneholder betakaroten. Dessuten enzymer, som er godt for fordøyelsen. Bra ved forkjølelser.

Soya beskytter mot beinskjørhet hos kvinner 

Laks: Inneholder mye Omega 3-fettsyrer, kalsium, D-vitaminer og E-vitaminer.

Laks deg glad

Egg: Inneholder mye jern og sink, i tillegg til A-, B- og D-vitaminer. Er godt for immunforsvaret og huden.

Nordmenn mangler D-vitamin

Mørk sjokolade: Inneholder selvfølgelig for mye fett og sukker til å være helsekost. Men en liten bit nå og da kan du unne deg. Mørk sjokolade inneholder mye antioksidanter som er bra for hjertet.

Mørk sjokolade er godt for helsa 

Rødvin: Inneholder, akkurat som sjokoladne, mye antioksidanter. Disse kan minske risikoen for hjerte- og karsykdommer. Men ikke pøs på - ett glass om dagen holder.

Kvinner tenker bedre med et glass vin

V

åre forfedre måtte sanke nøtter og bær da de livnærte seg i naturen. Det var antagelig en viktig kilde til å hindre mangelsykdommer.

Nøtter har kommet til heder og verdighet de siste årene. Tidligere var nøtter fy-mat for de kaloribevisste, inntil det ble fokus på de gode fettstoffene. Nøtter inneholder nemlig 85 prosent en-og flerumettede fettsyrer i tillegg til vitaminer og mineraler som har særdeles helsebringende effekt. Nøttefettet er veldig sunt for hjertet, beskytter mot kreft, styrker immunforsvaret og øker konsentrasjonsevnen!

De helsebringende små proteinbombene sørger dessuten for å gi masse mettende fiber. Nøtter har gått fra nei mat til ja-mat og blitt en gjenganger i kostholdsekspertenes dietter. Men ikke glem at de inneholder mange kalorier, så skal du ned i vekt kan du med fordel la nøtter erstatte fettet du pleier å spise. 50-100 gram nøtter per dag anbefales som en passende dose. Og varier gjerne mellom flere slag!

(1) Valnøtter: Slanke-og hjertevennlig. Best for hjertet!
Valnøtter er hjertemedisin med masse umettet fett og omega 3-fettsyrer som det ellers er mest av i fet fisk. Proteinene metter også godt og omega 3-fettet feter mindre enn annet. Men det er dessverre endel kalorier og lite fiber. Valnøtter kan dateres tilbake så langt som 7000 år f. Krs!
Energi: 708 kalorier per 100 g. Skårer høyt med B6. Viktig for stoffskiftet, nerversystemet og røde blodlegemer. 

(2) Hasselnøtter: Bra mot forkjølelse!
Hasselnøtter er en god allroundnøtt, akkurat som mandler. De inneholder masse E-vitamin, som stryker immunforsvaret og har samtidig en supersunn fettfordeling og masse fiber. Navnet stammer fra det oldnordiske hassel-eller hase som betyr hylster. Utbredt 6-7000 år før vår tidsregning.
Energi: 651 kcal per 100 g. Høy bestanddel av enumettet fett.

 (3) Pistasjnøtter: Bra for nervene!
Pistasjnøtter er glimrende snacks. De er en god kilde til kalium og er viktige for nervesystemet og musklene. Det er imidlertid ikke så mye protein og fiber i dem, så de metter ikke så godt. Pistasjnøtter er stenfrukter og er i familie med cashewnøtter og mango.
Energi: 649 kcal per 100 g. God kilde til kalium som er viktig for muskel-og nervecellenes funksjon. Er også med på å regulere hjerterytme og væskebalanse.

 (4) Paranøtter: Rene mineralbomber, best mot kreft!
Paranøtter, også kjent som brasilnøtter, er en genial kilde til det krefbekjempende stoffet selen, bare overgått av nyrer og kippers. Bare ca 40 g er nok til å sikre dagsdosen. Nøttene er fulle av andre sunne stoffer også, men dessverre endel mettet fett. Nøttene kommer stort sett fra viltvoksende trær i Amazonasjungelen. Frukten er på størrelse med en melon og inni frukten ligger 16-20 frø (nøtter).
Energi: 704 kcal per 100 g. Høyt innhold av tiamin (B-vitamin med stor inflytelse på stoffskiftet og de signalstoffene som sender nervesignalene rundt i kroppen), magnesium, fosfor og selen.

 (5) Cashewnøtter: God energi til hjernen
Cashewnøtten er en fin allroundnøtt ettersom den har litt av alt. Spesielt godt med magnesium, som stimulerer nervene. Den er også en god karbohydratkilde, som gir sunn energi til hjerne og muskler. Cashewnøtten er anvennelig i matlaging, særlig wokking med sin utpregede kremaktige nøttesmak.
Energi: 617 per 100 g. 

(6) Peanøtter: Beste slankenøtt!
De fleste forbinder peanøtter som veldig fete, men de metter faktsik så godt og har så sunt og reltativt lite fett at de med fordel kan inngå i en variert slankekost. De oljeristede inneholder knapt 50 kcal ekstra per 100 g. Peanøtter, også kalt jordnøtter, er en belgplante i famlie med erteplanten og modnes under jorden.
Energi: 582 kcal per 100 g. Høyt innhold av protein, niacin og folat. Folat er et viktig b-vitamin som mange får for lite av. Det er f.eks med på å sikre veksten hos fosteret, forebygge blodmangel og er helt essensielt for at cellene kan dele seg.

 (7) Pekannøtter: Deilig sinkkilde!
Pekannøtter er en super kilde til sink, som ellers finnes mest i animalske produkter. Dessverre innoholder de også ganske mye kalorier, og relativt lite fiber og protein. De egner seg altså ikke så godt under en slankekur. Pekannøtter kalles også for hickorinøtter eller amerikanske valnøtter. Smaken er rundere, fyldigere og søtere enn valnøttene.
Energi: 716 kcal per 100 g. Høyt innhold av sink som er en viktig brikke i stoffskiftet, ettersom det inngår i en rekke hormoner og enzymer. Styrker også DNA og immunforsvar.

 (8) Kokosnøtt: Hold deg unna..!
Den er morsom, særlig for barna som kan drikke melken, knuse den og spise nøttekjøttet. Men til tross for det lave kaloriinnholdet og all fiberen bør du ikke kose deg for mye med kokosnøtt. Den inneholder nemlig få andre sunne stoffer, og for mye av det usunne mettede fettet som kan gi hjerte-karsykdom.
Energi: 416 kcal per 100 g. Lavt kaloriinnhold, bra med kostfiber. 

(9) Pinjekjerner: Bra for magen!
Pinjekjerner er den sunne toppskåreren når det gjelder kostfiber som er bra for magen, metter godt, får ned kolesterolet og beskytter mot mage-tarmkreft. Samtidig inneholder de riktig mye mineraler og mettende protein. Pinjekjernene er frøene som vokser inne i konglene på pinje-trærne.
Energi: 416 kcal per 100 g. Høyt innhold av jern. 

(10) Mandler: Beste allround-nøtt!
Skal du velge en favorittnøtt, er mandelen et godt alternativ. Den gir nemlig mye av alt: protein, fiber, B-vitaminer, magnesium, sink, fosfor, jern, sunt fett, relativt lite kalorier og en masse E-vitamin. Mandler er stenfrukter som vokser på mandeltrærne. Nøttene brukes ikke bare til til mat, men også i stor grad til kosmetikk og medisin.
Energi: 556 kcal per 100 g.