Since the making of human images of the Buddha was considered sacrilegious for a long time, Buddhist visual art has produced an elaborate vocabulary of symbolic and iconic forms of expressions. A great variety of Buddhist symbols is found in temples and in Buddhist visual art and literature. The following eight figures are among the more common ones. The lotus, the wheel, and the stupa can be seen in almost every Buddhist temple. One may understand these symbols as visual mantras. Contemplating these figures is an exercise in meditation to establish inner contact with the aspect that is represented.

Lotus Flower Padma - Symbol of Purity. Can be of any colour except blue.		Dharmachakra The wheel of the law. The eight spokes represent the eightfold path.		Stupa The stupa is a symbolic grave monument where relics or the ashes of a holy monk are kept. It also symbolises the universe.		Triratana The three jewels - the Buddha, the Dhamma, and the Sangha.
Chattra A parasol - protection against all evil; high rank.		Dhvaja Banner - the victory of the Buddha's teachings.		Deer The deer -usually in pairs- symbolises the first sermon of the Buddha which was held in the deer park of Benares.		Naga The snake king. Vestige of pre-Buddhist fertility rituals and protector of the Buddha and the Dhamma.

Images of the Buddha were produced from the fifth century onwards. The sacred nature of the representation is reflected in the artistic goal of creating an aura of equanimity, perfection, and holiness. The large number of rules governing the execution of a portrayal or a statue require an erudite understanding of Buddhist symbolism. Any Buddha figure made by a skilled artist exhibits a multitude of characteristics that communicate subtle meanings and intentions to the viewer. The most important of these characteristics are perhaps the mudras, or hand gestures, of the Buddha. These well-defined gestures have a fixed meaning throughout all styles and periods of Buddha images.

Bhumisparsa Mudra Touching the earth as Gautama did, to invoke the earth as witness to the truth of his words.		Varada Mudra Fulfilment of all wishes; the gesture of charity.		Dhyana Mudra The gesture of absolute balance, of meditation. The hands are relaxed in the lap, and the tips of the thumbs and fingers touch each other. When depicted with a begging bowl this is a sign of the head of an order.		Abhaya Mudra Gesture of reassurance, blessing, and protection. "Do not fear."
Dharmachakra Mudra The gesture of teaching usually interpreted as turning the Wheel of Law. The hands are held level with the heart, the thumbs and index fingers form circles.		Vitarka Mudra Intellectual argument, discussion. The circle formed by the thumb and index finger is the sign of the Wheel of Law.		Tarjani Mudra Threat, warning. The extended index finger is pointed at the opponent.		Namaskara Mudra Gesture of greeting, prayer, and adoration. Buddhas no longer make this gesture because they do not have to show devotion to anything.
Jnana Mudra Teaching. The hand is held at chest level and the thumb and index finger again form the Wheel of Law.		Karana Mudra Gesture with which demons are expelled.		Ksepana Mudra Two hands together in the gesture of 'sprinkling' the nectar of immortality.		Uttarabodhi Mudra Two hands placed together above the head with the index fingers together and the other fingers intertwined. The gesture of supreme enlightenment.

Oppvåkning:

Oppvåkning er erkjennelsen av De Fire Edle Sannheter (Kværne 1992:53):

1.      sannheten om lidelsen -  alt er lidelse, alt er forgjengelig, alt er uten evigvarende vesen

2.      sannheten om lidelsens opprinelse - den skyldes ”tørst”, nemlig etter sansegleder, eksistens eller tilintetgjørelse

3.      sannheten om lidelsens opphør - den opphører når tørsten slukkes og uvitenheten (først og fremst forestillingen om et evig bevisststående”jeg” forsvinner

4.      sanneheten om veien til lidesens opphør. Denne veien har tre hovedpunkter:

a.       etikk (shila) – påbud om avholdelse fra drap, tyveri, usannhet, rusdrikker og ulykker

b.       konsentrasjon (samhadi) – fra besinnelse til kroppens handlinger til dyp meditasjon

c.        visdom (prajña)- klar innsikt i tilværelsens natur

I følge Jacobsen er disse fire sannhetene formulert på samme måte som indiske legetradisjoner stilte en diagnose. Legen slår fast at pasienten er syk, han finner årsaken til sykdommen, han vuderer om det finnes en kur og forskriver deretter hva pasienten må gjøre for å bli frisk. Dette kan bety to ting, enten at Buddha så på seg selv som lege som skulle kurere utilfredshet, eller at han bare valgte å formulere sin lære med en struktur som folk kunne kjenne igjen.

Om vi går tilbake til punkt 1 fra de fire edle sannheter, om lidelsen hvor alt er forgjengelig og uten evigvarende vesen, henger det sammen med buddhismens mest sentrale begrep, anãtman, ikke-selv (Jacobsen 2000:60). Men før jeg går inn på det, skal det sies at i buddhismen er alt i en uendelig prosess av tilblivelse, vekst og forandring, oppløsning og tilintetgjørelse og nye tilstander. Poenget er ikke at dette er tragisk, det presenteres rett og slett som et faktum, slik er nå en gang livet. (Thelle 1999:210) Verden består bare av hendelser, prosesser og relasjoner, det samme er også sant om personer. Det at vi vet at ingenting varer evig gir oss følelsen av utilfredshet. Buddhismen sier at vi lider fordi vi tankemessig forvandler hendelser og prosesser til selvstendige helheter. Buddhismens lære er at personer slik vi vanligvis tenker oss dem, egentlig ikke finnes, og at det er språket som forvirrer oss til å konstruere slike varige vesener (Jacobsen 2000:60).

Å dø betyr egentlig at skandhaene, gruppene, oppløses. Når en person blir gjenfødt er det en tilsynekomst av nye skandhaer. Den personen som blir gjenfødt er hverken den samme eller forskjellig eller begge deler eller ingen av delene. Skandhaene består av energiglimt, kalt dharmaer, som kan deles i fem hauger: Materie-dharmaer, følelse-dharmaer, persepsjon og den intellektuelle prosess, handlingsimpulser og bevissthet. Det som vi kaller et levende vesen, en person, et jeg, er, ifølge buddhismen, bare et praktisk navn eller merkelapp som vi henger på kombinasjonen av de fem gruppene (Jacobsen 2000:62). Thelle har en annen måte å si dette på, han sier at skandha er en samlebetegnelse på fem grupper av fenomen som ifølge buddhismen former menneskets eksistens. Mennesket er ikke en stabil enhet, men bare en flyktig opphopning av disse elementene. (Thelle 1999:213)

Selv om buddhismen legger vekt på at tilværelsen er preget av utilfredshet, er menneskene vi møter i buddhistiske land ofte smilende og glade. Buddha og hans disipler var også alltid smilende og blide. I følge Jacobsen kan en av grunnene til det være fordi de så tingene slik som de var, og det gav tilfredsstillelse, og fordi motvilje og hat ble sett på som et onde. I tillegg blir glede regnet som et av de syv oppvåkningspunktene som er nødvendige å utvikle for å virkeliggjøre nirvana. Thailand blir ofte kalt Smilets land, og det er smil og glede man blir møtt med. Ikke typiske ”turist-smil” og smiger, men ekte smil som innbyr til ettertanke. Det er et ordtak som sier: Smil til verden og verden smiler til deg, gråt og du gråter alene. Jeg tror at mennesker som viser glede og har et smil på lur kommer lengre enn de som ikke gjør det. Kanskje er det en baktanke med smilene, kanskje er det nirvana som lokker, men selv tror jeg det handler om å ha det best mulig i den tilværelsen man er i her og nå. Da har man det bra, samtidig som man legger grunnpilaren for videre eksistens i neste liv, med andre ord, man slår to fluer i ett smekk.

Går vi videre til punkt 2, om lidelsens opprinnelse, hvordan utilfredshet oppstår, sier Kværne at det skylles ”tørst”. Jacobsen derimot, kaller den andre edle sannhet for den gjensidige betingede samoppståen. Der knytter buddhismen ikke de fem gruppene bare til en strukturell beskrivelse av menneskets vesen, men dharmaene i de fem gruppene samhandler også som årsaker og virkninger i en dynamisk prosess. Denne prosessen kalles den gjensidige betingede samoppståen og henviser til en årsakskjede med 12 elementer, kalt nidãnaer, og er av noen buddhistiske retninger sett på som selve kjernen i Buddhas lære (Jacobsen 2000:69)

Tilværelsens hjul fikk sin opprinnelige utforming i India og benyttes av alle buddhistiske tradisjoner. Poenget med de drastiske bildene er å holde hjulet oppe som et speil, slik at menneskene kan innse sitt fangenskap og bryte ut av kretsløpet (Thelle 1999: 219) 

 De tolv elementene i den ytterste sirkelen representerer fra øverst til høyre uvitenhet, falske forestillinger, bevisstheten, samspillet mellom bevisstheten og sansene, menneskets sanser, sansekontakten med tingenes sanser, følelsene, den begjærlige tørsten, den begjærlige klamring til tingene, tilblivelse, nytt liv, og død. Den innerste sirkelen symboliserer uvitenhet (gris), grådighet (hane) og hat (slange), de negative drivkreftene. Den dominerende bildekretsen utgjør her seks tilstander som mennesket kan vandre gjennom (men noen ganger er det fem eller ti) (Thelle 1999: 219). Årsaksteorien handler om tilblivelse av elementer som er i gjensidig avhengighet, når x er, er y, når x oppstår, oppstår y. Hver av årsakene produsere omgivelsene for de andre, så i stedet for årsakskjede burde det heller tenkes på som et hjul av betingelser, hvor hver av de tolv forutsetter de elleve andre. Dette, tilværelsens hjul, forklarer buddhistene hvordan det henger sammen at vi er bundet i samsãra. (Jacobsen 2000:69) 

Punkt 3, når utilfredsheten opphører kalles det nirvana. (Nirvana er forklart senere i dokumentet)

Til slutt er det punkt 4, som i Jacobsens bok er kalt Den åttedelte veien, der redegjøres det for hvordan vi kan trille oss ut av samsãra, og utgjør buddhismens frelsesmetode. (Livshjulet er forklart senere i dokumentet.)

Gjenfødsel:

Buddhistene tror på reinkarnasjon, og det livet man lever nå, danner grunnlaget for de neste tilværelser som kommer. Man blir født, man dør, og man blir født på ny, igjen og igjen, samsara kalles det. Samsãra her i alle de bøkene jeg har lest fremstilt som noe negativt, noe man skal komme seg ut av. I følge Jacobsen er gjenfødselsprosessen styrt av karmaloven. Karmaloven tilsier at de tilværelser vesener blir gjenfødt i, blir påvirket av kvaliteten av deres tidligere handlinger (Jacobsen 2000:47). Handlinger preget av selvbeherskelse, godhet og sjenerøsitet fører til gjenfødsel som menneske på jorda eller i himmelske verdener. Handlinger preget av vold og hat fører til helvete, handlinger styrt av forvirring og mental blindhet fører til fødsel som dyr, mens grådighet fører til gjenfødsel som sulten avdød ånd, eller man kan ende opp i en dårlig menneskeskjebne. Alle disse er midlertidige gjenfødsler, og ingen straff varer evig. Helvete er derfor mer som en skjærsild å regne. (Jacobsen 2000:47) Videre sier Jacobsen at følelsesmessig oppfatter de fleste buddhister det som om det er den samme personen som blir gjenfødt gang etter gang. Et vanlig bilde brukt om gjenfødsel er en oljelampe som tennes med flammen fra den forrige.

I følge buddhismen er det fem ulike tilværelsesmåter sier Jacobsen, men det er ikke alltid rett. Det å sette ting i båser på denne måten er i følge Geir Winje bare en måte å strukturere ting på, få et system i kaoset (G.W's. forelesning 3.mai 2002). Thelle snakker om "Tilværelsens seks tilstander", men han sier også at det noen ganger bare utgjør fem bilder (Thelle 1999: 220).

-         gjenfødsel som gud (deva)

-         gjenfødsel som menneske (manusya)

-         gjenfødsel som sulten avdød ånd (preta, med kjempemage og liten hals)

-         gjenfødsel som dyr (tiryakyoni)

-         gjenfødsel som vesner i ulike former for helvete

Da Thelle snakker om seks ulike tilværelser mangler det på listen ovenfor en tilværelse hvor man blir gjenfødt som opprørske guder (asuraer). Thelle sier det er vanlig å tolke disse tilstandene som parvise kontraster, gud/helvete, opprørsk gud/dyr, og sulten ånd/menneske (Thelle 1999:221).

Det finnes altså både gode og dårlige gjenfødsler (Jacobsen 2000:47). Gude- og mennesketilværelsesmåter er gode, mens de andre er dårlige. Livet som gud er totalt preget av lykke, og gudene er spredt rundt i 26 ulike himler. Menneskelivet av preget både av lykke og utilfredshet, mens livet som dyr, avdød ånd, og vesen i helvete er totalt dominert av utilfredshet. Helvetene er de verste stedene for gjenfødsel. Gjenfødsel der betyr å bli brent opp, kuttet opp, frosset eller spist levende, og deretter bli gjenopplevet for å oppleve det igjen og igjen. Ikke alle helvetene er like ille, de er et speilbilde av de onde handlingene som har ført en dit. På samme måte som helvetene er ulike blir også dyra klassifisert. De er delt inn i fem grupper:

-         de som spiser gress (hester, kuer, sauer, rådyr osv)

-         de som spiser søppel (høns, griser, hunder, hyener osv)

-         de som lever i mørket (biller og mark)

-         de som lever i vann (fisk og skilpadder)

-         de som lever i skitt (mark og andre dyr somlever i råtnende lik)

Jacobsen sier videre at man skal vise medlidenhet med alle, da de fleste vesner har også en gang vært nære slektninger. Siden alle andre levende vesner en gang har vært vår mor, er det viktig å vise nestekjærlighet for alle former for liv. (Jacobsen 2000:56)

For å forklare for menneskene, hvor unikt et menneskeliv er, og hvor viktig det er å ta vare på sjansen til å leve et menneskeliv, fortalte Buddha en fortelling om hvor sjelden et vesen blir født som menneske.

På det store havet flyter en ring. I det havet som ringen flyter på, bor det en blind skilpadde. Hvert hundrende år kommer skilpadda til overflaten et eller annet sted i det store havet. Tiden mellom hver gang en karmisk bane får en gjenfødsel som menneske er like lang som mellom hver gang skilpadda treffer ringen. (Jacobsen 2000: 57)

Karma:

En god handling gir en god karma og vise versa. Gode handlinger gir gode resultater, mens onde handlinger er preget av forurensning og egooppblåsning og gir dårlige resultater. Karma er handling pluss intensjon. I følge Jacobsen sa Buddha at det var vilje han kalte karma. På den måten blir det altså den aktive tanken bak handlingen som er årsaken til at karma produseres. Handlingene må være intensjonelle for å gi karmisk frukt, så om vi gjør noe ved uhell, gir ikke det automatisk dårlig karma. Karma blir stort sett bare produsert av menneskearten. Guder lever ut sin gode karma, og dyr, sultne ånder og vesner i helvete lever ut sin dårlige karma. Det er bare som mennesker at levende vesner har frihet og dermed valgmulighet til å endre sin karmiske bane, eller å avslutte den (Jacobsen 2000:48). Karma blir stikkordet for den indre lovmessigheten mellom handlingen og det handlingen fører til, men det er en etisk intensjon i buddhismens karma, noe som ikke er tilfelle i hinduismen. Det betyr bl.a. at religiøse handlinger, riter og ofringer ikke uten videre har noen verdi eller er bærere av god karma. Motivet er avgjørende, noe som er en naturlig konsekvens av buddhismens vekt på sinnets betydning. (Thelle 1999:208)

Livshjulet:

Et hjul spinner rundt og rundt, og det samme gjør livet. I en evig runddans, til oppvåkning finner sted. Livshjulet er gjerne vist med åtte eiker, noe som viser den 8-delte veien.

Som vist ovenfor, i De Fire edle Sannheter, er den delt i tre hoveddeler: visdom, etikk og meditasjon, men selve veien består av åtte komponenter:

(Den åttedelte veien, Jacobsen 2000:76)

Buddhistisk visdom:
Rett syn kan ha flere nivåer, tillit til den buddhistiske lære som det å forstå karma og gjenfødsel, eller se tingene slik de er, glimt av innsikt i virkeligheten. Hvordan fenomener oppstår ifølge betingelser, og hvordan de opphører ved fravær av betingelser. I slike glimt er det de fire edle sannheter som realiseres. Rett intensjon dreier seg om å styre følelsene til frihet fra sansebegjær over til kjærlighet, kjærlighet til alt som eksisterer. Gi uten tanke på egen vinning, eller ta avgjørelsen om å bli munk (Jacobsen 2000:77). Forøvrig er det vanlig at unge thai-gutter tilbringer en viss tid i kloster, alt fra noen dager til flere år. Det er ikke tilfeldig at den åtte-delte veien begynner med rett syn, eller en rekke andre ord som har med øye å gjøre. Buddha trakk seg tilbake fra verden for å se verden klarere, han "våknet" opp, og med renset blikk gjennomskuet han illusjonene, så menneskenes smertefulle tilværelse og pekte ut veien mot frigjøring (Thelle 1999:205)

Buddhistisk etikk:
Etikk er høyt prioritert i buddhismen i følge Jacobsen. En rett moralsk adferd er viktig, og det kan være grunnen til buddhismens groteske og detaljerte helvetesforestillinger. . Så rett tale er viktig, ikke bare det å snakke sant, men også det å tenke før man sier noe. Man skal handle ifølge reglene, og leve ifølge levereglene, ikke ha yrker som kan skade andre bl.a. rusmiddelsalg og våpenhandel. Den sentrale leveregel er at man ikke skal påføre andre hva man selv ville se på som ubehagelig. Denne leveregelen finnes i mange varianter i flere ulike religioner, ikke bare i buddhismen. (Jacobsen 2000:78) Med andre ord er det her snakk om disiplin, moralsk disiplin. Og Thelle forteller om at det ble skrevet 10 leveregler (5 som gjelder for de som skal leve som buddhister, og 5 til som gjelder i tillegg for nonner og munker), ikke formet som bud og forbud, slik som Bibelen, men som beskriver handlinger mennesker gir avkall på for å fremme indre modning (Thelle 1999:229)

Buddhistisk meditasjon:
Meditasjon starter med en etisk renselse, og bare en som er moralsk stabil, kan utvikle seg i meditasjon (Jacobsen 2000:78) For å få visdom til å se ting slik de er, virkeliggjøre nirvana, må man meditere. Meditasjonen skal utføres under ledelse av en lærer, og foregår vanligvis i sittestilling på en pute med bena i lotusposisjon i kryss og armene i fanget. Man skal fordrive dårlige tanker, og å bruke noen minutter hver dag til å tenke gode tanker er en god begynnelse. Meditasjon er prosess hvor vi deprogrammerer oss selv, kontakten med sanseobjekter skal ikke lenger sette i gang hat, begjær eller forblindelse. Buddhistisk meditasjon er en kombinasjon av dypmeditasjon, som er overtatt fra tidligere yoga-tradisjoner, og innsiktsmeditasjon, hvor den første er en forutsetning for den andre. Målet med dypmeditasjonen er ro, sinnet blir fritt fra alle distraksjoner og forent i en slags indre stilleståenhet, den stilleståenheten er en platform for å observere hva som foregår inni oss, dvs. hvordan uvitenhet og begjær ligger til grunn for utilfredsheten. For å lede til nirvana må dypmeditasjonen kombineres med innsiktsmeditasjonen, som er spesifikt buddhistisk. Målet for innsiktsmeditasjonen er å ha intuitive glimt som fremviser sannheten om at alle fenomener har tre merker; de er uten selv, de er ikke varige og  de er utilfredstillende. Når denne meditasjonen lykkes, åpnes veien til nirvana. I følge Thelle er den kroppslige disiplinen også viktig: sittestillingen, det dype ånderettet, blikket som senker seg, og musklene som slapper av (Thelle 1999:235) Blikket er viktig her i meditasjonen som ellers i buddhismen. Man lukker ikke øynene helt igjen, man river seg ikke komplett ut fra verden og stikker av, man stirrer heller ikke med vidåpne øyne og blir fanget av alt, men man senker blikket og ser gjennom halvåpne øyne, noe som igjen viser middelveien man bør følge.

Nirvana:

Jeg hørte noen si en gang, at det var lettere å si hva nirvana ikke var, enn hva det var. I følge Jacobsen oppnås nirvana kun når det er totalt opphør av begjær. Det er ikke et sted, heller en tilstand, det er sannheten, det er lykken, det er slutten på samsãra, ringen er sluttet. Det finnes billedlige beskrivelser av nirvana. Det er elvebredden på andre siden, en øy midt i strømmen, en kjørlig hule, eller som et fjell i forhold til stien som leder til det. (Jacobsen 2000:74) Man kan oppnå dette i levende livet, man trenger ikke vente til man er død. Som Jacobsen sier det i sin bok, ”opphør av persepsjon og følelser” er det endelig målet for buddhistisk meditasjon, et slikt opphør kan vedlikeholdes i flere dager. Da opphører all utilfredshet, og dette kalles nirvana i dette livet, nirvana etter døden kalles parinirvana. Det viktigste uttrykket for denne frigjøringen er bildet av ilden som slokkes. Det samles i det buddhistiske uttrykket nirvana, som betyr "utslokking". Tanken bak er at det er den grådige flammen av begjær som slukkes, og når den flammen av menneskets forblindet hat og begjær slokkes, er mennesket fri, nirvana er nådd (Thelle 1999:223). Nirvana er motsatsen til samsara, nirvana er "fjellets topp" og "fred og harmoni" (Thelle 1999:224)

En arhat er en som har realisert nirvana i dette livet, et hellighetsideal i theravadabuddhismen, en av retningene innenfor buddhismen. Hos en arhat er begjær, hat og forblindelse opphørt for alltid. Selv ved smertefølelse skapes det ikke begjær etter å bli kvitt smerten. Arhatene er også kjent for sin medlidenhet og kjærlighet. I mahayanabuddhismen, en annen retning innenfor buddhismen, kalles slike oppvåknede for bodhisattvaer, (Jacobsen 2000:203) I læreverket ”Under samme himmel” for 10.klasse kalles disse for buddhismens engler, de forblir i denne verden for å hjelpe andre. Kværne sier at en bodhisattva er en som har avlagt et løfte om å jobbe mot oppvåkning, og i mahayana brukes ordet om enhver som avlegger et slik løfte, og dels om guddommelige vesener som allerede har nådd full innsikt, men velger å bli i verden for å hjelpe andre (Kværne 1992:147) En annen synsvinkel er at Mahayana har rangert en bodhisattva over en arhat. I følge dem har en arhat ikke kommet tilstreklig langt nok unna sitt jeg, han streber etter nirvana for seg selv, han har utviklet visdommen, men ikke nok medlidenhet. En bodhisattva er en som aldri svikter levende vesener. Et eksempel på bodhisattva er Avalonkiteshvara, som lar seg reinkarnere i Dalai Lama, tibeternes overhode (Gads Religionsleksikon1999: 82) Det er tydeligvis ikke helt enighet om den direkte "oversettelsen" av ordet bodhisattva, men også Thelle sier at det er en person (ikke åndelig vesen) som gir avkall på nirvana og blir igjen i verden for å lede andre (Thelle 1999:343)

I Thailand traff jeg en ung thai-gutt på stranda, han var buddhist, som 95% av Thailands befolkning er. Han var en skolert, ung mann, som villig fortalte og svarte på de spørsmål jeg hadde. Som den dyktige pedagogen han var , så han fordelen ved å kunne helkonkretisere når han skulle forklare vanskelige saker. Han tok derfor en vannflaske, fylte den halvveis opp med vann, og sa at den flasken representerte livet hans nå, og det klare vannet var hans karma, handlinger. Dess flere gode handlinger han gjorde, dess mer vann ville det bli i flasken i de livene som ville følge. Tilslutt vil flasken være full, og han vil ha oppnått nirvana, syklusen av evig gjenfødelse vil være over.

I følge Jacobsen håper de fleste buddhister i praksis på å bli gjenfødt i himler hvor det er mindre utilfredshet enn på jorda, mens nirvana er et langsiktig mål. Etter Buddhas parinirvana, som i kunsten er fremstilt ved at Buddha ligger på siden (Sleeping Buddha), vil han ikke lenger kunne svare på bønn eller hengivelse, men noe av hans kraft vil finnes i relikviene. I følge Jacobsen sier en skriftlærd at læren vil vare i 5000 år, da vil den buddhistiske praksis ha forsvunnet. Alle relikviene av Buddha vil da vende tilbake til oppvåkningstreet og forsvinne i et lysglimt. Dette vil være relikvienes parinirvana.

Litteraturliste:

-         Knut A. Jacobsen, Buddhismen, Pax forlag, 2000

-         Per Kværne og Kari Vogt, Religionsleksikon- religion og reliøsitet i vår tid, Kunnskapsforlaget, 1992

-     Jacobsen/ Thelle, Hinduismen - buddhismen, Høgskoleforlaget, 1999, del 2 om buddhismen.

-   Thelle m.fl.Mennesket og mysteriet, s.59-81, 300-311

-    Gads Religionsleksikon- Gads Forlag København 1999, s. 82

-         Eva A. Jansen, The Book of Buddhas, Binkey Kok, 1990, s.37

-   Sødal m.fl., Religions- og livssyndidaktikk, Høyskoleforlaget, 2001

-   Leer-Salvesen m.fl., Den Andre - Etikk og filosofi i skolen, Høyskoleforlaget, 2001, kap.8

Buddhist Artifacts(Symbols)
Photographs of Buddhist artifacts with useful background notes.

Teddy's Day Out - An Interactive Game for Kids
Help Teddy to find the Buddhists symbols.

Story of the Buddha
Interactive storybook.

Buddhist Monastery Virtual Tour - Hertfordshire Grid for Learning
A virtual tour of Amaravati Buddhist Monastery in Hertfordshire.

Buddhism
For children

Life as a Buddhist
Written by a Thai Teenager

Also take a look at www.thaibuddhist.com

Place of Worship - The Buddhapadipa Temple, Wimbledon

Stories from Buddha's Life
For children

Buddhist Stories

Buddhism Worksheets
The following can be found on the ICT Teachers Site

• The story of how Siddhattha Gotama became The Buddha. An introduction to Buddhism and an "illustrate the story" worksheet
• An information and activity sheet on The Three Universal Truths.
• An information and activity sheet about The Four Noble Truths and the Eightfold Path.

Prayer Wheels are another typical Tibetan phenomena. They are usually crammed with mantras, and similar to prayer flags, it is taught that the power of the mantras will spread when the wheel is turned. The more mantras, the better. Prayer wheels come in many variations; from handheld, like the one on the left, to huge ones that require serious muscle power to set in motion. They can be moved by hands, water or wind- with this cool tool, even your hard disk can function as a prayer wheel. They are also called Mani-wheels, as the wheels usually contain the mantra OM MANI PADME HUM (the letters below show this famous mantra in Tibetan), which is the mantra of Chenresig (Avalokiteshvara in Sanskrit). A thorough explanation of prayer wheels can be found here, and teachings of Lama Zopa Rinpoche on the benefit of prayer wheels.

The following story describes the origin of the prayer wheel (from tantricheartwheels.com):

"Arya Chenrezig predicted to Master Ludrup Nyingpo, "In the palace of the land of Naga is the Naga King Bodhisattva, who is the owner of a profound wheel of Dharma. By hearing, seeing, touching or thinking of this wheel, one can swiftly attain liberation from the suffering of the three lower rebirths. If you go and fetch this wheel, the benefits to sentient beings will be enormous."
Consequently, Master Ludrup visited the land of Naga and said to Naga King Bodhisattva, "Oh, Naga King Bodhisattva, please pay attention to me. I have come here because Arya Cherezig prophesized that the benefits to sentient beings will be enormous if I beg from you your profound wheel of Dharma, which can liberate beings from all types of sufferings of lower rebirths just by hearing, seeing, touching or thinking of it. Kindly give it to me."
Naga King Bodhisattva replied, "This wheel of Dharma, which has the quality of quickly liberating all transmigrators from the great suffering of the three lower rebirths merely by hearing, seeing, touching or thinking of it, was kindly given to us in the past by the Buddha Mar Mezed, and has given nagas much happiness. through it many have been led to the grounds and paths of Buddhahood. This Dharma Wheel is the wheel of the mantra Om Mani Padme Hung, the essence mantra Arya Chenrezig received from the Buddhas upon request, and which represents the essence of all the qualities of body, speech, mind and actions of the Buddhas. I shall give this wheel to you. You must place it on or in earth, water, fire or wind and use it for the sake of Dharma and living beings."
The wheel was passed on to Master Nagarjuna together with its instructions for use. Master Nagarjuna brought it to India and later passed it on to the Lion-Faced Dakini. From her the lineage passed through Tilopa, Naropa, Marpa and Milarepa to Dakpo Lha Je, then to Khampa Yu Se and so on."

THE FOUR DIGNITIES

The Four Dignities are mythical animals which represent various aspects of the Bodhisattva attitude, like strength, protection and cheerfulness.

	Dragon The Dragon thunders in the sky with the sound of compassion that awakens us from delusion and increases what we can know through hearing. Dragons have the power of complete communication. Just as we do not see sound, we do not see dragons -- at least not usually. Displaying a dragon banner is said to protect one from slander and enhances one's reputation. Associations: main quality is power, dominance over the sea, and the water element.
	Tiger The Tiger abides in the South, symbolizing unconditional confidence, disciplined awareness, kindness and modesty. It is relaxed yet energized; resting in a gentle state of being that has a natural sense of satisfaction and fulfillment, referring to the state of enlightenment. Associations: main quality is confidence, dominance over forest, and the air element.
	Snow Lion The Snow Lion resides in the East and represents unconditional cheerfulness, a mind free of doubt, clear and precise. It has a beauty and dignity resulting from a body and mind that are synchronized. The Snow Lion has a youthful, vibrant energy of goodness and a natural sense of delight. Sometimes the throne of a Buddha is depicted with eight Snowlions on it, in this case, they represent the 8 main Bodhisattva-disciples of Buddha Shakyamuni, the historical Buddha. Associations: main quality is fearlessness, dominance over mountains, and the earth element.
	Garuda The Garuda is daring and fearless and abides in the north. With great strength and power it soars beyond without holding back. It symbolizes freedom from hopes and fears, the vast mind without reference point. It is a powerful antidote to the negative influences of Nagas (spirits) which can cause disease and all kinds of harm. Associations: main quality is wisdom, dominance over the sky, and the fire element.

MOUNT KAILASH

Mt. Kailash, Tibet

Tibetans consider a pilgrimage journey around Mt. Kailash very important, some people even manage this high-altitude, difficult trek by making prostrations. It is even said that if one does 108 circumambulations, one will reach enlightenment. Quite a number of tales are connected to the mountain, linked with the greatest saints of Tibetan Buddhism, Guru Padmasambhava and Milarepa, and is the abode of the deity Chakrasamvara.

”There is no place more powerful for practice, more blessed, or more marvelous than this; may all pilgrims and practitioners be welcome!"
Milarepa

In Bon - Tibet's pre-Buddhist religion the mountain is called Tise and is believed to be the seat of the Sky Goddess Sipaimen. (Hindus identify it with the abode of Shiva. Jains call the mountain Astapada and believe it to be the place where Rishaba, the first of the twenty-four Tirthankaras attained liberation.)
See also this page from Sacred Sites.