Å være sterk
Å være sterk er ikke
å løpe raskest
å hoppe lengst eller løfte
tyngst.
Å være sterk er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett eller
alltid å vite best.
Å være sterk er å
se lyset når det er som mørkest
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har
flere krefter igjen
se sannheten i øynene
selv om den er hard….
______________________________
Åpne ditt hjerte,
Befri dine tanker.
La sinnet vandre,
Mot Håpets vei.
Se lys i sikte,
Svikt ei deg selv!
Gå opp på broen,
søk roen,
der inne i deg selv.
Her vil du finne,
Vokse og vinne.
_______________________________
Jeg er ikke der jeg burde være,
jeg er ikke der jeg vil være,
men takk Gud, jeg er ikke der jeg var
-ukjent
_______________________________
Om natten kommer nordlyset
med hvite snorer
og henger det opp til tørk
i stjernevinden.
Blåhvitt og rent, men tynt.
Skjorter og lange serker,
- nesten som englenes klær.
Rolf Jacobsen (1907 - 1994
______________________________
Mørket senker seg,
stjernene tennes og månen lyser,
kulden biter i en nisses nese
og uglen prøver iherdig å lese.
Den skal fortelle om natten
det skjedde, det store som
alle snakker om, det om at
et lite barn som kom.
De lyttet velvillig alle tilstede,
musene samlet seg tett i en rot
haren han satt støtt på sin store fot.
Reven tok halen og satte seg på
for nå skulle alle høre fortelleren steve.
En nissemor satt med sine små og andektig
de opp på uglen så.
Nissefar kiste med øyne blå og lurte om han
snart kunne gå, han ville heller litt julegrøt få.
Nissemor tittet strengt på sin mann, ingen skal
gå før alle vers er fortalt.
Så derfor ble nissefar nødt til å vente til uglen var
ferdig med å fortelle om hva som hendte.
Det skjedde, sa uglen,når stjernen ble tent
at et under som ingen kunne tro var hendt.
Et lite mirakel som kom til vår jord,
mennesker kom og hadde gaver med
og delte de ut med ønsker om fred.
De bittesmå mus de lyttet så spent,
de glemte helt at like ved siden,satt
den gamle katten, og like ved treet
på det store tunet, satt hunden, han så med
forundring på den store forsamling.
Ja, tenkte han, uglen har rett
en stjerne er tent og månen lyser
alle her som til vanlig er fiender,
sitter og venter side om side
på at uglen skal igjen fortelle om
tiden, da miraklet skjedde for lenge siden.
Men det samme skjer år etter år,
i noen minutter så glemmer de
uvennskap og frykt og varmer
hverandre i underets makt og
lurer på hvordan denne verden ble skapt.
Kristin
19.12.07
_____________________________
I had a dream the Lord whas just a small kid with playfullness just like all other boys
I saw him play with marbles, with our small earth and other planets like they where his toys
The marbles all where sparkeling in sunlight and God was happy, he had found his place
And lots of planets stayed inside his pockets, cause in our good Lord pockets there is space
The marbles they where dancing with each other, and God whas getting better at his aim
But then he was distracted by a beauty, and soon forgot about his little game
A butterfly, the best thing God created, had flown by and he had to make a chase
And on the ground his planets where forgotten, just waiting to again see our Lords face
At last he got back, tired just as kids get, to find the toys he earlier had tossed
Got on his knees collecting all his planets, but sadly on of them was gone and lost
"The little blue and green one, oh, I've lost it", he tried to find it all over the yard
"It was so nice and pretty in the sunlight", but darkness came and searching got too hard
Of course it was our own home that the Lord lost, but I can not remember if he cried
The Lord went home without his favourite marble, and hoping it had found a place to hide.
All those of us who live here on this planet, and think that all it's beauty should remain
Can only hope he searches more tomorrow, and someday he will play with us again
____________________________________
Grip dagen! Grip dagen som en himmelsk gave, som en rose fra selve livets have. Gi dagen din en ny og bedre giv, det er den første i resten av ditt liv.
Grip dagen med å se deg litt omkring, du gjenoppdager kjente nære ting. Nostalgiske gleder tar bolig i ditt sinn, minner stryker seg kjærlig mot ditt kinn.
Grip dagen med et åpent sinn og hjerte, glem gårsdagens skuffelser og smerte. Ta heller vare på de gleder som du fikk, de kjærlige ord og hjertevarme blikk.
Grip dagen med glede og positive tanker, det gir bedre renter enn i alle banker. Vær takknemlig for hver dag du får, da alt så mye bedre og lettere går.
Grip dagen med en hjelpende og åpen hånd, det styrker og knytter mange vennskaps bånd. Den største gleden i livet du kan ha, det er å gjøre medmennesker gla'.
Grip nattens hvile med god samvittighet, hvis du gav det beste av deg selv i kjærlighet. Alle må vi være vår egen lykkes smed, bare vi selv kan hjelpe oss med det. __________________________________
|
I dag kom høsten til mitt land med regn og blåst hand i hand. Kulden den kryper inn i min kropp og gjør at den føles som en stokk.
Inn i hus jeg kryper så smått prøver å få varmen i en gammel skrott. Fyrer i ovnen med kartong og ved, selvom miljøet sier slutt med det.
Krøller meg sammen så godt det går, under et pledd og med ullsokker på, prøver å holde kroppen varm og vil ikke kjenne at smertene river som åpne sår.
Tiden den går og vinteren kommer, kulden og mørket gjør at jeg bare venter, på noe jeg absolutt vet er sant at snart vil den være her det vi vil kalle neste sommer.
Kristin. _______________________________
|
|
Idag har vinden snudd
den har ført med seg det første sludd.
Nå skifter trærne farge og
fuglene reiser til varmere lande.
Jeg står og undrer
hvor ble sommeren min av
bare et lite pust i år den meg ga.
Ville jo kjenne solens stråler
prikke mot hudens nervetråder
og gi meg litt varme i min stive
kropp og myke mine knokler opp.
Men månedene for av sted i en fart
og jeg står enda og lurer
kanskje en sommer kommer snart.
Vet det er håp i hengende snøre
men ville gjerne ha litt varme
før det blir skiføre.
Kristin.
_________________________________
VIL DET GRO???
Et lite forsvarsløst barn, jeg en gang i verden var.
jeg ble så veldig beskyttet, av min mor og far.
De første skritt jeg vaklet, på mine ustødige ben.
jeg feilet og falt noen ganger, men ble hjulpet opp igjen.
Mor og far de var der, og holdt min barnehånd.
De bygde etter hvert, opp mitt tillitsbånd.
Båndet det var sterkt i de første barneår,
Men plutselig en dag ble det skadet av et skår.
Da båndet først var skadet, ble tilliten visket bort.
Stolte ikke på noen, alt var et eneste rot.
Jeg prøvde å lappe båndet, som nesten var ødelagt.
Det gror sakte men sikkert, men jeg er alltid på vakt.
_____________________________
Aldri mer !
Aldri mer høre fluene surre dovent ved solvarm vegg.
Aldri mer få lukte en rose eller kveldens ange av hegg.
Aldri mer se ut over havet i ro eller stormende kav.
Aldri mer få lytte til toner som så ofte deg glede gav.
Aldri mer høre suset fra skog eller fossefall.
Aldri mer fuglesang eller lykkelig barnetrall.
Aldri mer få kjenne varmen ifra den elskedes hånd.
Aldri mer føle trygghet innen familiebånd.
Aldri mer kjenne solas varme, se skyene gli forbi.
Aldri mer se glitrende sne utover vidde og li.
Aldri mer se vårknoppen briste, følge det lille frø.
Nei, aldri har vel noen egentlig lyst til å dø !
Likevel må vi det alle, si farvel til alt vi nå har.
Ingenting får vi ta med oss, når vi den siste reise tar.
Mon tro de som sa ja til vår frelsers navn
kan dra uten smerte, tårer og savn
________________________________________________
JEG ER ALT ELLER INGENTING
JEG ER SOL ELLER TORDEN
JEG ER LUFT ELLER VANN
JEG ER SALT ELLER SØTT
JEG ER VANSKELIG ELLER GREI
JEG ER TRØTT ELLER SPRUDLENDE
JEG ER LITEN ELLER STOR
JEG ER GLAD ELLER TRIST
JEG ER NOEN GANGER FOR LITE
NOEN GANGER AKKURAT PASSE
NOEN GANGER FOR MYE
JEG VIL HA ALT ELLER INGENTING
JEG VIL VÆRE SOSIAL ELLER ALENE
NOEN GANGER KARE JEG ALT
NOEN GANGER INGENTING
JEG ER DIN VENN PÅ GODT OG VONDT
_____________________________________________
Svømmeturen
en dag falt masken av
og alle forsto at noe var galt
jeg kavet rundt i et iskaldt hav
lengre og lengre svømte jeg ut
strømmen tok meg med
jeg kom så langt ut
at jeg trodde det var slutt
for det er farlig å komme langt nok ut
en malstrøm tok meg med
og jeg holdt på å gå ned
det hadde kanskje vært best
for da hadde jeg fått fred
men noe i meg nektet å gi opp
selv om min kropp og sjel skrek stopp
noen tok min hånd
for jeg fant ikke veien til land
de viste meg veien
men jeg måtte svømme selv
selv om jeg var sliten
og selvfølelsen var liten
omsider kunne jeg sette føttene på bunnen
og beveget meg vekk fra avgrunnen
jeg kjente føttene mot den myke sanden
og vasset trygt i land på den grunne stranden
_____________________________________________
tårenes makt:
hvor kommer dere fra,hva holder dere tilbake?
hvorfor kan man ikke styre dere,dere styrer jo oss!
hvorfor skammer vi oss over dere,dere skjemmes ikke over oss.....
men å vise dere, er en tung ting for oss...
døden:
hvem er du,når vil du ha meg....
jeg savner deg ofte,men frykter deg mer....
du kan ta meg m deg,men du skader så mange....
du din drittsekk,du gjør valget så vanskelig,for meg....
___________________________________________
Takk for hver dag jeg klarer å stå opp.
Takk for hver klem jeg får av mine barn.
Takk for at jeg kjenner at jeg har en kropp,
selvom jeg helst vil glemme at jeg har'n.
Takk for livet og lyset som kom.
Takk for gleden og lykken jeg fikk.
Takk for kjærlighet som tilslutt fikk rom,
i mitt hjerte som søt musikk.
Takk for sorger og dårlig humør.
Takk for tristhet og mørke dager.
Takk for erfaring og mestring jeg gjør,
selvom jeg ofte er sur og klager.
Takk for livets lykke og gleder.
Takk for alle fargenyanser.
Takk for alle som hjelper til med å leder,
meg i alle livets forskjellige faser.
Kamht
__________________________________________
SKAPELSEN
av Ragna Engvik
Da Vårherre skapte husmora
var han uendelig sliten.
Hele uka gjennom hadde han skapt,
og nå satt han igjen med en masse rester.
Og han spurte seg selv;
Hva i all verden skal jeg gjøre
med alle disse restene?
De er jo en mangfoldighet.
Han strøk seg trett over pannen og tenkte:
Menn har jeg jo egentlig nok av.
Dessuten er mannen guddommelig,
og jeg kan ikke skape noe guddommelig ut av rester.
Kvinner burde det ikke være flere av
for de er lettsindige og provoserende.
Han grunnet en stund på dette og han sa:
Kanskje jeg kunne skape et menneske som er
litt annerledes enn de andre?
Med dette mangfold av rester,
kunne det bli et slags reservemenneske –
et menneske som ikke stakk seg frem,
men som alltid var der og som kunne brukes etter behov.
Og Vårherre handlet raskt.
Han samlet sammen restene av alle han hadde skapt
av pedagoger, leger, prester, rådmenn, psykologer,
teknologer, diplomater, politi, rester av alt-mulig-menn
og alle de andre, - spedd på med kjærlighet,
bitterhet, underdanighet, opprørstrang, glede, fortvilelse,
ansvarsfølelse, likegyldighet, utholdenhet, tålmodighet
kort sagt; alle de egenskaper han mente dette mennesket burde ha,
og så tømte han det hele i en sekk.
Til slutt slengte han oppi en liten klype selvfølelse
og et par hjertesukk.
Så knyttet han for og ristet sekken
til innholdet ble en seig masse.
Av denne massen
skapte han så et menneske -
en kvinne og han kalte henne husmor.
Og Vårherre så med tilfredshet
på sitt verk og sa:
Sannelig sier jeg dere!
Dette er det beste jeg har skapt!